Stortrives på Steiro

Ingeborg Flaaten og Sverre Bjerga ønsket å komme seg vekk fra byen, og flyttet fra Oslo og til Steiro i Sortland. Der bor de både passe nært og passe langt unna sentrum.

AV Sverre Idar Lakså
Publisert
Oppdatert:

– Jeg kommer jo fra Vikeidet, men vi syntes det var litt for langt unna Sortland, så da vi til slutt bestemte oss for å flytte til Vesterålen så oppsøkte vi dette området, forteller Ingeborg Flaaten til Bladet Vesterålen.

Sentra i vekst

Det er nå et halvt år siden hun, Sverre Bjerga og deres to sønner flyttet til Steiro i Sortland. Der har de god utsikt mot Sortlandssundet, og utsikta kan nytes både fra kjøkkenbordet og stua.

Følger med båtene

– Vi har installert en app på telefonen slik at vi kan søke opp båtene som går forbi her, både vi og ungene synes det er artig å lære mer om båtene som passerer her, forteller Ingeborg.

Da de skulle se etter hus ble også Sigerfjorden vurdert, men brua er en barriere de ikke ønsket.

– Nå kan vi uten problemer både gå og sykle til jobb, både sommer og vinter, men det ville ikke vært mulig om brua skulle passeres, sier Ingeborg.

Hun bruker nøyaktig 42 minutter på å gå til jobb, og med sykkel tar det bare drøye ti minutter.

– Dessuten er det en stor fordel med «øvra», for på sikt kan ungene selv sykle eller gå til skolen uten av vi trenger å være bekymret, det er lite trafikk på øverveien, sier hun.

Nå har de to gutter, og til sommeren kommer tredjemann.

Landlig men sentralt

– Da vi skulle kjøpe hus ble vi enig om at vi ville bo nært folk men ikke i byggefelt, så da dette huset kom for salg slo vi til med en gang, forteller Sverre.

Han sier at den optimale plasseringa ville vært litt nærmere sentrum, men at de likevel er storfornøyd.

– Jeg har også merket meg at når jeg sykler hjem fra jobb så kan jeg ha nordavinden i ryggen, men når jeg kommer om svingen til Steiro roer det seg, og det er mye mer åpent her, med avstand både til fjellet og sjøen, sier han.

– Siden han kommer fra Jæren minner det litt om området han kommer fra, skyter Ingeborg inn.

Saken fortsetter under annonsen.

Bak huset er det strake veien opp i marka, med lysløypa og Sortlandsmarka bare noen meter unna.

– Det er også bare en liten spasertur til Eldhusbakeriet, og det er ikke sjelden at vi er innom der og handler, sier Ingeborg.

Fint nabolag

Å bo i et jordbruksområde ser Ingeborg og Sverre på som en fordel.

– Vi er begge oppvokst på steder der jordbruket står sterkt, så det er bare trivelig, og det gir veldig gode rammer for ungene.

Det er flere som driver med hest i området, og det er stadig vekk hester som passerer på øverveien like nedenfor huset.

– Det synes ungene er veldig artig, sier Ingeborg.

– Det er også mange unger i nærheten på samme alder som våre, så befolkningsveksten kan nok komme av at det har vært et generasjonsskifte i husene her, sier Sverre.

Da vannet frøs var det også greit å bo i et nabolag der folk stiller opp for hverandre.

– Da ringte vi en nabo først, og han oppdaget raskt hva som var problemet, slik at vi slapp å ringe rørlegger. Det var ikke verre enn at vannledninga passerte en ventil i kjellermuren, og akkurat der var vannet frosset, så litt bending på plastrøret var det som skulle til for at isproppa løsnet, sier Sverre.

Pusser opp

Siden de kjøpte huset for et og et halvt år siden har de pusset opp stort sett alt innvendig, pluss at de har malt om utvendig.

– Vi har tatt litt hver dag, så det har gått greit, sier Sverre.

Leiligheta de flyttet fra var på 65 kvadratmeter, og Ingeborg sier det å flytte fra leilighet til enebolig også var en overgang.

– Det er mye man må lære seg, som for eksempel hvor vannledninga kommer inn, det visste vi ikke forleden da vannet frøs, så man lærer stadig noe nytt, sier Ingeborg.

Trykk for å se kommentarer