Johannes Rørtveit med ny bok:

– Ei helt nødvendig historie å fortelle

ØKSNES: Johannes Rørtveit er kommet med sin femte bok i serien Folket på Vinje; om Anna (Vinjeenka) og hennes liv med storhavet som nærmeste nabo.

AV Trond K. Johansen
Publisert
Oppdatert:

I utgangspunktet ønsket Johannes Rørtveit å skrive litt for slekta for at etterkommerne ikke skulle glemme det som har vært, alle dem som gikk foran og bante vei.

Men mens han jobbet med dette, fant han sin egen tipp-oldemor Anna. Hun satte så sterke spor i ham at han bare følte at han måtte skrive. Han måtte skrive om henne, om hva hun opplevde og om hvordan hun klarte å stå han av og overleve i karrige kår etter å ha miste mann og fem sønner på havet. Livet gikk nemlig videre.

– Det jeg har skrevet er på mange måter et historisk dokument til mine etterkommere, men jeg er veldig opptatt av at denne historia skulle fortelles. Kystkulturen ble ikke nok påaktet, følte jeg og det ville jeg gjøre noe med og jeg er ennå ikke ferdig, sa Johannes Rørtveit under bokbadet på Sortland med Ane Høyem.

– Det er ikke en slektskrønike, mener forfatteren. Dette er noe som ikke bare handler om Anna og hennes slekt. Det er noe som angår mange slekter og mange enker som gikk gjennom den samme kampen for å overleve.

– Anna-skulpturen på Flagghaugen i Skipnes er ikke bare en skulptur over Anna. Det er en skulptur for alle de kystkvinnene som opplevde mye av det samme som Anna opplevde. Noen bukket under, men de fleste klarte å få livet til å gå videre.

Fakta og påfunn

Fra den første boka han skrev, om Anna, har han lagt vekt på at i alle fall 90 prosent av det han skrev skulle være dokumenterbare fakta. At han har krydret med noen prosent egne historier og påfunn, mener han setter bøkene inn i riktig kontekst. Det er ikke alt som lar seg dokumentere, men det er mennesker han skriver om.

Han har egentlig skrevet syv bøker, der fem av dem handler om Anna og «Folket på Vinje». Den sjette handler om menneskeskjebner på yttersida og den siste boka som han har skrevet, handler om sin egen bestefar og bestemor; Han Josef i Skipnes og Ho Ramstad.

Josef var 10 år yngre enn Julie Ramstad og var hennes elev på skolen i Finnvågan, men han sa klart fra til sine kamerater på skolen, slik at også hun hørte det, at henne skulle han gifte seg med. Hennes replikk var deretter at da måtte han jammen få litt bedre manerer.

Saken fortsetter under annonsen.

Giftermål ble det i 1908 og Josef ble en av de viktigste personene for oppbygging av Skipnes. Boka er en fortsettelse av «Josef i Skipnes» og er den siste av bøkene i serien «Folket på Vinje».

Anna er hovedpersonen

Det er Anna som er hovedpersonen i bøkene til Johannes Rørtveit. Det er hans egen tipp-oldemor, men også mor for veldig mange øksnesværinger. Ei stor slekt er det blitt og mange gleder seg stort over at det er skrevet så mye om Vinjeenka og hennes kår, som førte til at denne slekta fortsatt består.

– Hva er det som er så spesielt med Anna på Vinje, undret Ane Høyem under bokbadet.

– Når du har født 10 unger og mistet både mann og fem av sønnene på havet over noen år, da skal det rygg til for å stå oppreist. Anna gir aldri opp. Ei sorg er stor i seg selv, og med fem-seks sorger til blir det mangedobling. Men Anna klarte å holde familien samlet. De som var igjen måtte brått bli voksne og få voksne oppgaver. Andreas måtte ta over som høvedsmann etter faren i en alder av 14 år.

– Den iboende kraft som vi alle har, må vi av og til hente fram og, som Anna skal ha sagt; – Klarer du ikke å gå opp på fjellet, så får du ta fjellet ned til deg.

– Det kan hende det kommer flere bøker, men om folket på Vinje føler jeg at jeg har skrevet meg tom, sier Johannes Rørtveit.

Sant er det i alle fall som illustratør av bøkene, Jarle Hammer skriver i omtalen av den siste boka; – Et folk uten historie er et fattig folk. Johannes’ forfatterskap rører ved en nerve i oss. Mange har fortalt meg at bøkene hans er det ypperste de har lest, oppatt og oppatt, og de blir bare bedre og bedre, skriver Jarle Hammer.