kart-forkastninger-hadselfjorden-tunnelNyheter
SYNSPUNKT

Tunell under Hadselfjorden?

– Forkastningssoner og fjellkvaliteten under Hadselfjorden kan bli avgjørende for om det blir tunell eller ikke under Hadselfjorden.

AV Av Geolog Tormod Henningsen
Publisert
Oppdatert:

Statens veivesen arbeider nå med ulike alternativer for kryssing av Hadselfjorden. Ved å krysse Hadselfjorden med tunell, vil en kunne treffe på geologiske utfordringer.

I denne beskrivelsen av de geologiske forholdene i området blir ordet forkastning brukt.

Definisjon av forkastning: Forkastning er et geologisk begrep som betegner bruddflater eller bruddsoner der bergartsblokker på hver side av forkastningene har beveget seg ulikt i forhold til hverandre.

I Fastlands-Norge og på kontinentalsokkelen kan forkastninger dannet etter de siste 300 millioner år stort sett klassifiseres som normalforkastninger med en overside og en nedside. Forkastninger kan dannes brått, ofte i forbindelse med jordskjelv.

Seismisk tolkning og kartlegging nordøstligst i Ribbebassenget viser betydelige høydeforskjeller i grunnfjellet i utløpet av Hadselfjorden. Disse høydeforskjellene er dannet ved forkastningsaktivitet, og høydeforskjellene mellom oversiden og nedsiden av forkastningen er målt til 1500 til 2000 m. Geologisk kartlegging av Austvågøya og sørvestlige deler av Hinnøya viser også her betydelige forkastninger og sprekkesystemer i grunnfjellet. Ved Rødsand i Sortland kommune er spranghøyden på forkastningene anslått til ca 1500 m. Nedsiden av forkastningen er mot Sortlandsundet. På dette stedet får en et godt bilde av bergmekaniske forhold som oppknusing av grunnfjellet.

Ulike dateringsmetoder både fra Ribbebassenget og på land viser at bevegelse i grunnfjellet var samtidig i begge områdene.

Saken fortsetter under annonsen.

Det er derfor sannsynlig at forkastningssystemene vestligst i Hadselfjorden og forkastningssystemene på land henger sammen. Dette er vist i figuren.

Ved tunelldriving gjennom Hadselfjorden vil en høyst sannsynlig krysse store nesten vertikale forkastningssoner. Forkastninger i grunnfjellsbergarter vil som regel danne områder med leire i og langs forkastningsplanene. Leire i dette tilfellet er oppknust grunnfjell, og er dannet som et resultat av mekanisk oppknusing, ved at bergartsblokkene på hver side av forkastningene har beveget seg ulikt i forhold til hverandre.

Mengden av leire er et resultat av det vertikale spranget på forkastningen. Jo større vertikalt sprang på forkastningene, jo mer leire. Disse leirområdene – eller sonen med leire – vil en kunne påtreffe ved ei tunelldriving.

Det må derfor gjøres en grundig forundersøkelse før arbeidet med tunell igangsettes. Trolig blir mengden av ustabilt fjell, og de ekstrakostnadene dette medfører, avgjørende for om det blir tunell eller ikke under Hadselfjorden.

Det er flere eksempler på tuneller i Norge der forundersøkelsene har vært mangelfulle, og med betydelige økonomiske merkostnader. Fra vårt distrikt kan en nevne Rørvikskartunellen som for øvrig er drevet omtrent parallelt med et forkastningsplan.

I Romeriksporten rant det overliggende tjernet Puttjern inn i tunellen langs forkastninger som ikke var kartlagt på forhånd. Lekkasje i tunelltaket i Hadselfjordtunnellen blir i en annen skala.


FORSIDEN NÅ