ArtikkelforfatterNyheter

Synspunkt | Slaget om Andmyran

AV
Publisert
Oppdatert:

Lenge var myrene på Andøya best kjent ute i verden for å produsere mengder med spesielt velsmakende moltebær. Så eksklusiv at den ble merket med «Multer fra Andmyran» og gitt høy pris hos oppkjøperne. For befolkninga på Andøya har myrområdene i tillegg til moltebær, gitt brensel i form av svarttorv, torvstrø til å ha i fjøset og blitt oppdyrket til landbruksformål.

På begynnelsen av åttitallet ble Torvindustri Nord-Norge etablert på de molterike myrområdene til Saura og Kvalnes etter en kraftig politisk kamp, der Andøy SV var sentral i motstanden mot etableringen. Motstanden ble blant annet begrunnet med tap av en stor, fornybar ressurs (moltebær), hensyn til dyre-og fugleliv, ødelegging av dyrkbare myrområder og utslipp av klimagasser. I tillegg var det kontroversielt at det i finansieringen av prosjektet ble kalkulert med utenlandsk risikokapital.

At det ville bli store utslipp av metangass,var godt kjent. Utslipp av CO2 alene ble anslått å tilsvare utslippene fra hele Nord-Norges bilpark på det tidspunktet. Dette anslaget forutsatte den «snille» måten å gjøre jobben på, noe enhver med et minimum av kunnskap om myr hevdet var umulig. Dessverre fikk skeptikerne rett.

Torvindustrien har gitt arbeidsplasser i Andøy og veksttorv til verden i over 30 år. OG utslipp av klimagasser i en størrelsesorden ingen har oversikt over. De negative konsekvensene ved torvindustrien har vært «unntatt offentlighet» i Andøysamfunnet i alle disse årene. Det er tross alt snakk om arbeidsplasser og et produkt brukt til jordforbedring og dyrking av mat! Men moltebæra som vaks på de enorme områdene er borte for alltid. Myras gull.

Og nå er det sannsynlig at torvindustrien får en nabo i nord. Et vindkraftverk med såkalte monstermaster med høyde opp mot 200 meter. Det blir store inngrep i myra ved drenering, bygging av veier og oppstillingsplass for turbinene. Det blir store klimagassutslipp. Myra skal bli industriområde, med alt hva det innebærer. Mennesker og fugle-og dyrelivet blir sterkt påvirket. Alle som bor i Andøy vil bli påvirket på den ene eller andre måten.

Hvis Andøya flystasjon defineres som et slags industriområde, vil vi få et nesten sammenhengende industriområde derfra og til fjellveien på Saura. I tillegg kommer det som muligens skal skje på vestsiden av Andøya. Det blir store arealbeslag både på land og hav, som vil merkes av befolkningen.

Men verst av alt er at vi sannsynligvis i sum blir verdensmestre i klimagassutslipp både pr innbygger og i forhold til areal.

Saken fortsetter under annonsen.

Sammensetningen av det politiske flertallet som etablerte torvindustrien på Andmyran, er stort sett det samme som ca 20 år etterpå så bort fra tilgjengelig kunnskap om negative konsekvenser og sa ja til etablering av vindkraftverk på Andmyran.

Nåværende, stort sett samme politiske flertall, hadde i valgåret 2019 en gylden mulighet til å ta innover seg ytterligere kunnskapstilgang og starte reversering av vedtaket om vindkraftverk på Andmyran. Det gjorde de ikke, blant annet fordi de ikke ville fremstå som useriøse overfor utbyggerne og investorene, var budskapet i valgkampmøtet på Andenes.

Da må man spørre om det er viktigere for disse politikerne å ta vare på utbyggerne og investorene enn på sine egne velgere og den naturen vi skal leve av og med?

Så må man også spørre de velgerne som stemmer slik ved årets kommunevalg at vindkraftverket på Andmyran kan bli bygd: Var det dette du ville? Skal vi alle stå tilbake med nedlagt flystasjon, et vindkraftverk ingen vil ha og en rasert natur?

Dette innlegget er mitt klimabrøl på vegne av Andøysamfunnet. Godt valg!


Sissel Baraa

Trykk for å se kommentarer


FORSIDEN NÅ