Andøya-høringa:

Mener regjeringa må svare på disse 46 spørsmålene

ANDØY: Tom Bjørvik har sendt innspill til Utenriks- og forsvarskomitéens behandling av de to representantforslagene i Andøya-saken.

AV Fredrik Sørensen
Publisert
Oppdatert:

Bladet Vesterålen har flere ganger omtalt den kommende høringa om nedleggelsen av Andøya flystasjon, som gjennomføres etter at det i høst kom to representantforslag om ny gjennomgang av saken.

Senterpartiet, KrF, Venstre og SV har fremmet forslag om ekstern gjennomgang av kostnadene og konsekvensene ved nedleggelse, mens Arbeiderpartiet har fremmet eget forslag om gjennomgang av tallene – dog ikke eksternt.

Høring

Det er høring i saken førstkommende tirsdag. Deretter skal komitéen behandle saken, og avgi innstilling innen 14. februar.

Eirik Skarland, styremedlem i Bevar Andøya Flystasjon (BAF), mener det er synd at Konseptvalgsutredning (KVU) ikke foreligger til høringa.

– Nå blir det høring uten KVU. Vi står i en situasjon der vi vet lite om hvordan ting skal løses på Evenes. Samtidig er beslutningsgrunnlaget som ligger til grunn for vedtaket om å legge ned Andøya svært mangelfullt, sier Skarland.

Han legger til:

– Det eneste vi har å gå etter er et svar fra sjefen for Evenes-utbyggingen i Forsvarsbygg, Olaf Dobloug, som overfor Fremover har uttalt at utbyggingen av Evenes flystasjon vil holde seg innenfor rammen gitt av Stortinget. Det er ingen sak å holde seg innafor ei kostnadsramme, om man bare kutter og tilpasser. Men det betyr ikke at den valgte løsninga er god, sier Skarland.

46 spørsmål

Ingeniør Tom Bjørvik har sendt innspill til Utenriks- og forsvarskomitéens behandling av de to representantforslagene i Andøy-saken. Der stilles 46 spørsmål som ifølge Bjørvik bør besvares av regjeringa i forbindelse med at Andøya-saken nå skal behandles i Utenriks- og forsvarskomitéen.

Her er spørsmålene:

1. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen uttalte nylig at oppbyggingen av Evenes og nedleggelsen av Andøya er grundig utredet. De fleste vil hevde det motsatte. Svært mye informasjon har kommet opp etter fremleggingen av Langtidsplanen i juni 2016. Regjeringen må redegjøre for hvorfor det ikke var gjennomført en grundig konseptvalgutredning (KVU) for alle alternativene før Langtidsplanen ble lagt frem og før man ba Stortinget om å avgjøre en så stor og viktig beslutning.

2. Regjeringen må redegjøre for om de ulike base-alternativet er utredet gjennom et krigssimuleringsspill (wargame) av FFI eller andre aktører med kunnskap om hvordan man simulerer ulike scenario. Viktige faktorer i et slikt krigssimuleringsspill er kapasitet for mottak av allierte flystyrker, lagringskapasitet for flydrivstoff og ammunisjon, og basenes robusthet for å gjennomføre operasjoner under angrep.

3. I LTP argumenteres det for at den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret, og at de av den grunn gjennom Langtidsplanen anbefaler å samle alt på en eneste flybase i Nord-Norge. Dette er stikk i strid med hva General Curtis M. Scaparrotti, sjefen for Amerikas European Command (EUCOM) og Supreme Allied Commander Europe (SACEUR) mener om den militære utviklingen i nordområdene. I en åpen høring i det Amerikanske Senatet uttalte General Scaparrotti at den økte russiske aktiviteten i nordområdene fører til at NATO må gå tilbake til operasjonsmønstre og holdning som alliansen benyttet under den kalde krigen. Å operere fra baser med beskyttende hangarer og oppstillingsplasser samt muligheter for spredning på basen og bruk av flere baser er et motsvar til blant annet fiendtlige kryssermissiler. Dette er en strategisk retning tatt av US Air Force gjennom blant annet ulike "krigsspill-scenarioer" ved blant annet RAND. Regjeringen må redegjøre for hvorfor de velger å gå sine egne veier, stikk i strid med anbefalingene fra bl.a. RAND og det amerikanske forsvaret.

Bjørvik

4. Samfunnsøkonomisk Analyse AS har kommet til at en delt løsning mellom Andøya og Evenes vil koste kr 29 millioner mer årlig sammenlignet med enebase Evenes. Altså ikke kr 118 millioner årlig som beslutningsgrunnlaget (PwC) angir. I tillegg har Samfunnsøkonomisk Analyse påpekt store potensielle overskridelser med enebase Evenes. Dette utgjør et stort uforklart sprik som Regjeringen må kreves å svare for.

5. Regjeringen må redegjøre hvorfor Forsvarsdepartementet er helt avvisende til å utrede videre drift på Andøya som MPA-base. Dagens konseptvalgutredning utredes kun for Evenes, til tross for at Andøya oppgis som alternativ løsning. Regjeringen har dermed ikke fulgt opp merknaden i Stortingets vedtak.

6. SACEUR (Supreme Allied Commander Europe) er som kjent meget bekymret for dagens situasjon for lagring av ammunisjon og flydrivstoff i Europa. Regjeringen må redegjøre for krigsreservekapasitet for flybensin på Evenes, herunder garantere for at det i investeringsbudsjettet som var lagt frem i beslutningsgrunnlaget er medtatt tilstrekkelige kostnader for oppgradering og utvidelse av bensinlagrene. Heri ligger at Evenes må kunne lagre tilstrekkelige mengder flybensin (krigsreserve), etter gjeldende krav, og for tilstrekkelig lang periode. Kapasitetskrav til lagring av ammunisjon og flydrivstoff omfattes av COB avtalen (Collocated Operating Bases, rammeavtale mellom Norge og USA om forhåndslagring av militært utstyr ved norske flyplasser for å kunne ta imot amerikanske flyforsterkninger). Krigsreserven skal dekke drivstoffbehovet for egne og alliertes fly, herunder P8, F-35, transportfly, tankfly, AWACS, helikopter, og allierte kampfly.

Regjeringen må også redegjøres for at Forsvarets oppbygging på Evenes ikke medfører investeringsbehov for Avinor relatert til flybensin.

Regjeringen må også bekrefte eller avkrefte om det medfører riktighet at det internt i Forsvaret er anmodet om å iverksette et EBA-prosjekt for etablering av ytterligere drivstoffkapasitet på Evenes som MPA- og kampflybase.

7. Regjeringen må bekrefte eller avkrefte om P8 i en krisesituasjon skal deployere bort fra sin base, slik det kan tolkes av Forsvarsminister Eriksen Søreides svar til Arbeiderpartiet (ref foregående punkt) hvor det implisitt hevdes at de maritime overvåkningsflyene (P8) ikke vil oppholde seg på basen samtidig med norske kampfly og allierte fly. Dette er en viktig avklaring i debatten om behovet for langtrekkende luftvern på en MPA-base.

8. I Langtidsplanen redegjorde Regjeringen for at man ved delt løsning ikke ville ha luftvern på Andøya og at basen (inntil mobilt luftvern i en eskalerende situasjon var etablert) ville være uten luftvern. Flyene måtte i slike situasjoner deployere bort fra basen. Det er hevdet fra flere hold at «Luftvernkravet for Andøya» er et krav generert av spørsmål fra Stortingets representanter til FD, og at FD’s innstilling fra LTP’en på dette punkt er uforandret. Regjeringen må redegjøre for om FD etter fremleggelsen av LTP 17. juni 2016 har endret holdning på dette punkt. Hvis ja, hva er holdningen i dag og hva var det som skjedde i løpet av sommeren og høsten 2016 som gjorde at FD endret holdning?

9. Dersom FD har endret holdning og mener at stående luftvern er et absolutt krav på Andøya i alternativ 3 delt løsning (ref. forrige punkt) må det gjøres en behovsanalyse/alternativstudium. Luftvernbehov på Andøya må først dokumenteres. Deretter må ulike alternative systemer utredes (herunder to frittstående systemer på Andøya og Evenes, samt ett sammenslått/utvidet system som dekker begge baser) og kostnadsberegnes (investerings- og driftskostnader).

10. Det er først og fremst trusler i operasjonsområdet som er førende for hvilken lokasjon MPA gjennomfører sine oppdrag fra. Regjeringen må redegjøre for om NATO, i en forsterkningsfase, vil medbringe eget luftvern for styrkebeskyttelse ved deployering til norske baser? Det må videre avklares hvem i Norge eller i NATO som har OPCON (Operational Control) over MPA i et nasjonalt og NATO-perspektiv, og over trusler i de norske MPAers tradisjonelle operasjonsområder i Barentshavet/Norskehavet. Trusler som med stor sannsynlighet kan medføre at norsk MPA må flyttes til en alternativ base.

11. Som kjent har US Navy i vel ett år operert P-8 fra Andøya flystasjon. Det finnes ikke luftvern på Andøya i dag. Det er betimelig å be Regjeringen om en avklaring om hvorvidt US Navy stiller krav til luftvern for gjennomføring av sine operasjoner fra Andøya flystasjon?

12. E-tjenestens stasjon med installasjoner blir værende på Andøya etter flyttingen av 333-skvadronen til Evenes. Denne tjenesten er i dag sterkt knyttet til MPA-miljøet. Regjeringen må redegjøre for om E-tjenesten bør beskyttes av luftvern.

13. I prosjekteringen av ny MPA-base, nye taxebaner, armeringsplattformer for MPA, fuelanlegg, sivil flyterminal mv. er det åpenbart ikke hensyntatt at rullebanesystemet på Evenes på ett eller annet tidspunkt må forskyves som følge av den samlede økning av sivil og militær flytrafikk. Dagens rullebanesystem har for liten innbyrdes avstand og drives på dispensasjoner. Utfordringene med rullebanesystemet er beskrevet i utredninger av 2010/11. Evenes Flyplass kan ikke for all fremtid drives på dispensasjoner, og Regjeringen må svare for når man venter å nå et kritisk punkt der flytting av rullebanesystem på Evenes må gjennomføres slik at flyplassen tilfredsstiller internasjonale regler for flyplassdrift. Pågående prosjektering av basen må utføres slik at både dagens og fremtidens sikkerhetssoner og sikkerhetsavstander ivaretas slik at ikke bygninger, taksebaner, oppstillingsplasser mv. må rives eller flyttes når banesystemet må flyttes. Dette må Regjeringen redegjøre for.

14. Regjeringen må redegjøre hvordan rekkevidden og kampkraften til F-35 sikres i det daglige virke fra Evenes Flystasjon dersom den militære flybasen på Andøya, som alternativ landingsbase, legges ned?

15. Bortfall av Bodø og Andøya betyr i praksis at 80 prosent av mottakskapasiteten forsvinner. Det må redegjøres for i hvilken grad en base på Evenes kan overta for både Bodø og Andøya hva angår allierte flyforsterkninger. Regjeringen må for hver av kategoriene 1) jagerfly og 2) større fly redegjøre for dimensjonerende antall militære fly nord for Ørlandet flystasjon i fredstid, under øvelser, og i spente situasjoner/krig. Regjeringen må videre redegjøre for mottakskapasitet for allierte fly fordelt på de to kategoriene for hvert av de tre alternativene.

16. I Stortingets behandling av nedleggelse av Andøya Flystasjon i november 2016 ble det vedtatt tilhørende merknader relatert til videre drift av rullebanen på Andøya slik at ATC kan opprettholde sin drift. Regjeringen må redegjøre for nødvendige investerings- og driftskostnader, nedjusterte salgskostnader (for eiendommer, bygg og installasjoner inne på flybasen), samt bekrefte at kostnader relatert til merknadene er implementert i investerings- og driftsbudsjettet for valgt alternativ (enebase Evenes), samt redegjøre for hvordan drift av rullebanen skal finansieres.

17. Vi har flere eksempler på at nedlagte baser av ulike årsaker har fått sin renessanse og at man har måttet gjøre om tidligere vedtak. I Langtidsplanen er det beskrevet at Andøya Flystasjon skal gjennomgå en ikke-reversibel prosess, hvor flystasjonen skal stykkes opp og selges til det private næringsliv. Regjeringen må, i lys av andre tilsvarende nedlegginger (f.eks. Olavsvern utenfor Tromsø som dersom den ikke hadde blitt solgt ville ha hatt stor strategisk betydning for US Navy og fungert som en base for NATO i nordområdene) som i ettertid har fått skarp kritikk, redegjøre for vurderingene om å fjerne denne angremuligheten.

Saken fortsetter under annonsen.

18. Regjeringen må redegjøre for NATOs prosedyrer, og eventuelle bi-laterale avtaler som berøres og rammes dersom Andøya flystasjon avhendes. Inngår basen per i dag i dagens forsterkningsplanverk og hva er konsekvensene for de enheter som er planlagt tilført Andøya flystasjon dersom den legges ned i hht. Stortingsvedtaket?

19. Hvordan vil Regjeringen sikre at ikke fremmede styrker kan overta og anvende Andøya Flystasjon som fremskutt base i en krig? Dersom russisk luftvern får fotfeste på Andøya vil f.eks. det russiske luftvernsystemet SA-21 nekte norsk og alliert bruk av luftrommet fra Kirkenes i nord til Mo I Rana i syd.

20. Regjeringen har gjennom uttalelser om beredskapsbase skapt stor usikkerhet om hvilken funksjon Andøya flystasjon egentlig skal ha i fremtiden. Det har vært uttalt at både Bodø og Andøya ligger der og kan benyttes i en fremtidig krigssituasjon. Dette er ikke redegjort for i beslutningsgrunnlaget som ble fremlagt for Stortinget (Langtidsplanen) og kostnadene relatet til dette er følgelig heller ikke medtatt i budsjettene. Dersom Regjeringen legger til grunn at Andøya skal være beredskapsbase er dette i konflikt med Stortingets vedtak. Stortinget stemte for alternativ 1 «Samling av aktiviteter på Evenes – utrangering av Andøya Flystasjon», mens Regjeringen i så tilfelle følger alternativ 4 «Samling av aktiviteten på Evenes – videreføring av Andøya som beredskapsbase». Regjeringen må svare for om de nå ser for seg at basen på Andøya skal videreføres som en beredskapsbase, hva de legger i begrepet beredskapsbase, om det er slik at Andøya flystasjon skal holdes i beredskap, og hvilke driftsmessige innsparinger man da sitter igjen med ved å flytte 333-skvadrononen til Evenes. Som beredskapsbase må en rekke funksjoner driftes videre, og de økonomiske besparelsene vil være minimale, om noen besparelse.

21. Andøya flystasjon er bygd opp gjennom 60 år med infrastrukturmidler fra NATO, og flystasjonen inngår i NATOs forsterkningsplaner. Regjeringen må redegjøre for hvordan NATO har vært konsultert hva gjelder nedlegging av Andøya Flystasjon.

22. En samling av all aktivitet på én base må være en samling for fremtiden. Hvordan er tilrettelegging for fremtidige droner (f.eks. Triton, Global Hawk) planlagt på Evenes?

23. Fagmiljøet innen MPA har over tid uttrykt bekymring over at man skal gå fra en skreddersydd MPA-base til en dårligere løsning, både hva angår arealbehov og andre operative forhold. Fagpersonell hevder bl.a. at valgte løsning for armeringsplattformer for MPA på Evenes synes å være kostnadsstyrt i stedet for behovsstyrt. Regjeringen må redegjøre for kapasitet, samt hvordan valgt løsning påvirker sivil flytrafikk og hvilke økte driftskostnader flyselskaper, transportselskaper, charterselskaper og Avinor påføres. Regjeringen må også redegjøre for hvordan nødprosedyrer ved f.eks. udetonerte våpen montert på fly er tenkt løst på en base med maksimalt én armeringsplattform plassert i en avstand fra rullebanen som tilsier at sivil lufttrafikk ikke kan anvende rullebanen.

24. Kapasitetskrav til lagring av ammunisjon og flydrivstoff omfattes av COB avtalen. Det hevdes at det ikke finnes våpenlager egnet for lagring av flyvåpen og ammunisjon på Evenes flystasjon. Det må derfor antas at det planlegges lagring utenfor basen med transport av våpen- og ammunisjon i eskorte langs fylkesveien. Er dette i så fall en holdbar løsning for Nord-Norges eneste militære flybase i fredstid og krig? Mener regjeringen at det er forsvarlig å transportere store mengder ammunisjon langs hovedveien? Er alle kostnader med slik håndtering, ekstraordinært vakthold utenfor basen (eksternt ammunisjonslageret) etc medtatt i driftskostnadene?

25. Det er fra ulike hold uttalt at det er oppsiktsvekkende at Nord-Norges eneste militære flybase ikke skal ha nødrullebane. Luftforsvaret har vært og er kritisk til at Evenes mangler godkjent nødbane (parallell taxebane er ikke godkjent) med de operative konsekvenser dette får for F-35 og andre militære fly i fredstid. Regjeringen må redegjøre for operative konsekvenser samt gjeldende prosedyrer for kampflyoperasjoner ved baser uten nødvendig nødrullebane. Regjeringen må også redegjøre for alle bakenforliggende vurderinger som er gjort omkring behov for nødrullebane i fredstid, ved øvelser og i krig.

26. Det er betimelig å spørre Regjeringen om US Air Force er konsultert med, og om de har godkjent Evenes som COB base. Norge synes å ha en avslappet holdning til utfordringene/kravene, men for våre allierte er det avgjørende at hangarer og flyoppstillingsområder er tilfredsstillende under alle årstider og at det innenfor flyplassen er tilstrekkelig areal/fasiliteter til lagring av ammunisjon og flydrivstoff som omfattes av COB avtalen. Dersom COB avtalen aktiveres og US Air Force opererer fra Evenes med sine kapasiteter, vil Evenes da ha ytterligere kapasitet til mottak og gjennomføring av skarpe operasjoner over tid med kampfly fra andre allierte som f.eks USMC, US Navy, RCAF, RAF, RNLAF, Luftwaffe osv?

27. Andøya har vært COB base frem til tidlig 2000 tallet. Regjeringen må svare på om det har fremkommet et operativt behov fra allierte for å reaktivere Andøya som COB base.

28. Kostnader til forbedringer og utbygging av presisjonsinnflygingssystemer eller annen teknologi for å gjøre basen egnet for formålet er ikke medtatt. Regjeringen må redegjøre for hvilke vurderinger som tilsier at Evenes er egnet som enebase i Nord-Norge. Regjeringen må også redegjøre for hvilke presisjonsinnflyvningsystemer basen hadde i 2011, og om Evenes siden da er tilført nytt/bedre utstyr. Kostnader relatert til utvidelser/oppgraderinger i 30-årsperioden må redegjøres for og medtas i kostnadsbudsjettene.

29. Dersom Forsvaret beslaglegger arealer som Avinor skulle anvende i fremtiden gir dette fremtidige merkostnader for Avinor. Dette må regjeringen redegjøre for, tallfeste og legge inn i kostnadsbudsjett for valgte alternativ.

30. Regjeringen må redegjøre for vurderingene lagt til grunn rundt bygging av boliger, mannskapsforlegninger og befalsforlegninger i de tre ulike alternativene. Behovene for de ulike alternativene synes å være anvendt sterkt favoriserende for det anbefalte alternativ.

31. Regjeringen må redegjøre for ulik bruk av enhetspriser lagt til grunn i de ulike alternativene for rullebaner, taksebaner og flyoppstillingsplasser. Enhetspriser synes å være anvendt sterkt favoriserende for anbefalt alternativ.

32. Regjeringen må redegjøre for hvorfor forskyving av rullebanesystemet var et udiskutabelt krav i 2010 da Evenes ble vurdert som hovedbase for F-35, og oppdaterte støyberegninger av 2016 forutsetter at rullebanesystemet er forskjøvet.

33. Regjeringen må fremlegge en begrunnet redegjørelse for om rullebanesystemet på Evenes må forskyves nå eller innen en 30-årsperiode regnet fra 2023. Dagens sivile flytrafikk rapporteres å være langt høyere enn det de anslo den til i 2010.

34. Dersom det er overveiende sannsynlig at rullebanesystemet må forskyves innen 30-årsperioden regnet fra 2023 må Regjeringen redegjøre for hvilke vurderinger som er gjort i forhold til driftsstans for sivil trafikk og ikke minst for militær trafikk fra Nord-Norges eneste militære flybase. Herunder må det redegjøres for beredskapen.

35. Avinor redegjorde i brev av 08.08.17 for at det innen 10 år må forsetas vesentlige oppgraderinger av taksebanesystemet på Evenes. Dette er en regning som Forsvaret må ta sin andel av. Regjeringen må påse at andel kostnader relatert til disse vesentlige oppgraderingene medtas i kalkylen for de ulike alternativene.

36. I en avisartikkel i Andøyposten 20.06.17 ble det hevdet at hovedbanen på Evenes er kortere enn på Andøya. Ikke lengre - slik det hevdes i Regjeringens svar til Arbeiderpartiet våren 2017. Rullebanen på Evenes er i flg. artikkelen 2.808 meter men mangler overrun, noe som er nødvendig for å installere Runway Arresting Gear (RAG-system) for jagerfly. Dette må i så fall gjøres i begge ender av rullebanen, og vil beslaglegge 520 meter av rullebanelengden. – Da reduseres rullebanelengden på Evenes til 2.288 meter. Dette medfører at rullebanen på Evenes kommer under NATOs krav til lengde på rullebane - 2.440 meter. Løsningen blir i så fall å forlenge rullebanen med minimum 152 meter, har det vært påpekt. Regjeringen må redegjøre for om det det redegjøres for i avisartikkelen medfører riktighet, og i så fall hvorfor kostnadene for forlengelse av rullebanen på Evenes ikke er medtatt i de aktuelle kalkylene.

37. Oppsamling av avisningsvæske på rullebane, taksebaner og oppstillingsplasser på Evenes er ikke medtatt i de fremlagte kalkyler for valgte alternativ. Kostnaden genereres uten tvil av Forsvarets oppbygning og må medtas i kostnadsbudsjettet.

38. Nytt avisningsanlegg er ikke medtatt i opprinnelige kalkyler. Avinor meldte allerede i 2010 at kapasiteten på avvisningsanlegget på Evenes er sprengt og at Forsvaret må etablere sitt eget. Avhengig av valg av plassering av MPA-hangarene inne på basen må kanskje også avisingsanlegget for den sivile trafikken fjernes og erstattes av et nytt. Kostnaden genereres uten tvil av Forsvarets oppbygning og må medtas i kostnadsbudsjettet.

39. Plattform for snøsmelting og oppsamling av miljøfarlig væske må reetableres dersom ny MPA-base anlegges der dagens plattform ligger. Kostnaden genereres uten tvil av Forsvarets oppbygning og må medtas i kostnadsbudsjettet.

40. Trasè med rørledninger for forurenset vann (se pkt 37, 38 og 39) ned til Ofotfjorden er ikke medtatt i opprinnelige kalkyler. Slik væske føres i dag til det kommunale nettet, men den økning som oppsamling på rullebaner, taksebaner og flyoppstillingsplasser tilfører nettet vil det måtte etableres egen ledning fra basen og ned til Ofotfjordens dyp. Kostnaden genereres uten tvil av Forsvarets oppbygning og må medtas i kostnadsbudsjettet.

41. Kostnader til oppgradering/nybygg brann- og redningstjeneste er ikke medtatt i de opprinnelige kalkyler. Kostnaden genereres uten tvil av Forsvarets oppbygning og må medtas i kostnadsbudsjettet.

42. Kostnader relatert til flystøy på Evenes, som Avinor redegjorde for i fm vurdering av Evenes som mulig hovedbase for F-35 er ikke medtatt i de opprinnelige kalkyler. Disse må inn i kostnadsbudsjettet.

43. Omstillingsmidler Andøya kommune må medtas i kostnadsbudsjettet for valgte alternativ enebase Evenes.

44. Tomtekjøpskostnader for ansatt-boliger som skal bygges (Harstad, Narvik og Evenesområdet) mangler i opprinnelig kalkyle og må legges inn i kostnadsbudsjettet.

45. Fremlagt budsjett for valgte alternativ i beslutningsgrunnlaget har flere åpenbare regnefeil som må rettes opp. Summen av feil beløper seg til i overkant av kr 163 mill.

46. Kostnadsrapporteringen i forhold til budsjett er uklar og kan oppfattes å være villedende da det ikke klart fremkommer hva det rapporteres i forhold til. Regjeringen må, både i beløp og i prosent, for de enkelte budsjettposter i beslutningsgrunnlaget redegjøre for de til enhver tid stadfestede kostnader, samtidig som det må rapporteres for hvor mye av uforutsettdelen (i budsjettet angitt som «Infrastruktur i % av delsum», «Ikke vurdert i % av delsum» og «Usikkerhet i % av delsum») på den enkelte budsjettpost som er anvendt.

Trykk for å se kommentarer


FORSIDEN NÅ