ArtikkelforfatterNyheter

Kronikk | Ord er fint, men det er handling vi trenger

AV Stein-Håkon Eilertsen, Leder NOF Andøya
Publisert

Generalmajor Tonje Skinnarland: Jeg har lest kronikken du har på trykk i lørdagsutgaven av Bladet Vesterålen. Jeg vil takke deg for at du gir MPA-miljøet på Andøya velfortjent anerkjennelse. Det er også flott at du så tydelig anerkjenner viktigheten av MPA-kapasiteten. Det bør politikerne merke seg.

Jeg har bitt meg merke i flere ting du tar opp i kronikken. Du skriver blant annet at «i diskusjonene om MPA-leveranser er det viktig å skille på hva som ligger til grunn for dagens situasjon, og hva som blir fremtidens MPA-leveranser». Det er jeg enig i. Men når ditt utgangspunkt for hva som ligger til grunn for dagens situasjon ikke er presist, så etterlater du et feilaktig inntrykk som ikke kan stå uimotsagt.

Du tar prisverdig opp innfasing av nytt system. Det er viktig at vi nå begynner å diskutere dette. Du er, som jeg, kjent med at tidsplanen for ny MPA-base på Evenes i utgangspunktet er stram. Jeg antar at du også er kjent med at det er en rekke utfordringer på Evenes som gjør det lite sannsynlig at det i det hele tatt lar seg gjøre å ta innfasingen av P-8-flyene der.

Kronikk | Maritime patruljefly utgjør en svært viktig kapasitet

Du skriver også at det er et faktum at «Luftforsvaret har marginalt med personell tilgjengelig med riktig kompetanse» hva angår MPA. Det har du selvfølgelig helt rett i. Dette er noe jeg har belyst helt siden det famøse vedtaket om å legge ned Andøya. Men det har blitt dysset ned og avfeid av forsvarsledelsen og Forsvarsdepartementet hver eneste gang. Så takk for at du endelig er ærlig på det.

Jeg reagerer derimot kraftig på at du – atter en gang – forsøker å bortforklare den alvorlige personellsituasjonen. At du hevder at dagens utfordringer først og fremst skyldes overgangen mellom gammelt og nytt MPA-fly, forteller meg at du prøver å bortforklare og pynte på det som egentlig er svaret. Svaret er nemlig vedtaket om flytting av 133 Luftving fra Andøya til Evenes, samt at våre advarsler om kompetanseflukt ikke ble tatt på alvor før det var for sent. Og det vet du godt.

Saken fortsetter under annonsen.

Vi har mistet kritisk personell i alle avdelinger etter nedleggelsesvedtaket – som en direkte konsekvens av vedtaket. Personell som med stor sannsynlighet hadde vært her i dag, hvis Stortinget hadde valgt annerledes. Det er på tide at du erkjenner dette. Det fortjener alle som har valgt å bli værende på Andøya for å berge MPA-miljøet i ei svært krevende tid.

Du roser MPA-miljøet og fremhever viktigheten av kapasiteten, og vi er nok mange som setter pris på den biten av kronikken din. Men husk: Dette er bare ord. Det vi trenger er handling, før det er for sent.

Jeg har i lang tid etterlyst ei avklaring hva gjelder innfasing av P-8-flyene. Du skriver selv at «det ikke vil være være mulig å opprettholde en robust organisasjon på Andøya ut P-3s levetid, samtidig som P-8 bygges opp». Da er vi i alle fall enig om det. Vi har på ingen måte råd til å stå uten MPA-kapasitet i overgangsperioden mellom gammelt og nytt system. Jeg antar at vi er enig i det også. Skal vi klare det, så må vi umiddelbart få svar på hvor P-8-flyene skal fases inn. Svaret må være Andøya.

Du avslutter kronikken din med å slå fast at «MPA må være en viktig del av et balansert forsvar, som evner å løse alle våre oppgaver i fred, krise og krig på det ambisjonsnivået Stortinget er villig til å finansiere». Hold deg fast – vi er enig her også. Men det er avgjørende viktig at det som formidles til politisk nivå er presist. Der har du som sjef Luft et stort ansvar.

Deler av din kronikk bærer preg av at det er en viss avstand i virkelighetsoppfattelsen mellom oss på gulvet på Andøya, og ledelsen i Luftforsvaret som sitter på Rygge. Det tjener ingen på. Minst av alt kapasiteten du her – med rette – snakker så varmt om.

Trykk for å se kommentarer


FORSIDEN NÅ