Nyheter
SYNSPUNKT:

Åpent brev til Styret ved Nordlandssykehuset fra tillitsvalgte ved ambulansetjenesten i Vesterålen

Befolkningen i distriktene i Vesterålen har, som følge av organiseringen med hjemmevakt i ambulansetjenesten, et urimelig dårligere akuttmedisinsk tilbud sammenlignet med befolkningen i de sentrale delene. Ambulansetjenesten er inne i en kritisk fase med fare for totalt sammenbrudd på grunn av høyt antall sykemeldinger, udekket vikarbehov med påfølgende beordringer og stasjoner som tidvis er uten beredskap. Vi mener at dette i hovedsak skyldes måten deler av tjenesten er organisert på, og ønsker med dette å gjøre styret oppmerksom på de utfordringer som ligger i hjemmevaktordning kontra stasjonsvakt.

AV Meninger
Publisert
Oppdatert:

Befolkningen i distriktene i Vesterålen har, som følge av organiseringen med hjemmevakt i ambulansetjenesten, et urimelig dårligere akuttmedisinsk tilbud sammenlignet med befolkningen i de sentrale delene. Ambulansetjenesten er inne i en kritisk fase med fare for totalt sammenbrudd på grunn av høyt antall sykemeldinger, udekket vikarbehov med påfølgende beordringer og stasjoner som tidvis er uten beredskap. Vi mener at dette i hovedsak skyldes måten deler av tjenesten er organisert på, og ønsker med dette å gjøre styret oppmerksom på de utfordringer som ligger i hjemmevaktordning kontra stasjonsvakt.

Beredskap

Hjemmevaktordningen er basert på at personellet sendes hjem når man har såkalt «hvilende vakt» mellom kl 19:10 og kl 0800. Responstiden (tid fra alarm til pasientkontakt) i de området som har denne ordningen ØKER da vesentlig. På hjemmevaktstasjoner er kravet til utrykningstid (tid fra alarm til ambulansen skal vær på tur ut fra stasjon) 10 minutter når personellet er hjemme på «hvilende vakt».

Dette forutsetter at kjøreforholdene fra bopel til stasjonen er fri for hindringer. På dag og kveldstid i helgene, med gatene i boligfeltene fylt opp av lekende barn og jevn trafikk til og fra butikker og utesteder, for ikke å snakke om i turist/ bobilsesongen kan dette holde hardt, fordi de må kjøre med PRIVATBILER og derfor ikke har anledning til å kjøre utrykning.

Som følge av dette går det mye lenger tid å starte en utrykning fra en stasjon med hjemmevakt, enn fra en med stasjonsvakt, der en rykker ut direkte fra stasjonen.

Befolkningen i de områdene som dekkes av disse stasjonene Myre(Øksenes), Straume(Bø), Andenes og Åse(Andøy) har som følge av dette et vesentlig dårligere akuttmedisinsk tilbud enn de som dekkes av en ambulanse med personell på stasjonsvakt. I en ambulansehverdag er tid ofte kritisk, og minuttene kan utgjøre forskjell på liv eller død.

For oss er det et stort paradoks at befolkningen med lengst vei til sykehus betjenes av en ambulansetjeneste med unødvendig lang utrykningstid. Hva er det som gjør at befolkningen i distriktet for eksempel på Andøya eller i Øksnes har mindre behov for kort utrykningstid enn de som bor i Hadsel, eller Lødingen?

Urimelig hard arbeidsbelastning

Det kan synes som vår øverste ledelse ikke forstår hva realiteten med tjeneste ute i distriktet innebærer. En får inntrykket av at begrepet «hvilende vakt» tas bokstavelig, og at helgevakter ved en hjemmevaktstasjon nærmest er å ha frihelg, med beina på bordet og gullrekka på tv `n, og at man tar en tur i ny og ne. Virkeligheten er en helt annen.

Distriktsambulansene har lang kjørevei til sykehuset på Stokmarknes. Fra Andenes til Stokmarknes er det 260 km tur/retur og tar normalt 5 timer. Det har vært episoder der personellet har sittet i ambulansen i mer enn 30 timer(!) på en helgevakt. I dårlig vær, når luftambulansen ikke kan fly, er det ekstremt utfordrende på egen hånd å skulle håndtere livstruende syke eller skadde pasienter, eller å kjøre utrykningskjøring på svingete, såpeglatte veier i tåke og snøtykke.

Mange av oppdragene foregår på natt. Starter en utrykning for eksempel klokka 23.00, er personellet gjerne ikke hjemme igjen før ca. klokka 04.00. Det er ikke bare enkelt å skulle få ro til å sove på dagtid i helgene når en har familie og barn som har sine daglige behov for et normalt og aktivt liv.

Utrykningskjøring er svært krevende, og veitrafikkloven slår fast at det er personellets ansvar å sørge for være uthvilt når man skal føre et utrykningskjøretøy. Hjemmevaktordningen går over til aktiv stasjonsvakt klokka 08.00 til 19.10 mandag til fredag. Det vil si at dersom personellet går hjem og legger seg etter endt oppdrag klokka 04.00, så får man i beste fall 3 timers søvn, før man må møte på stasjonen igjen klokka 08.00.

Dette er langt ifra tilstrekkelig hvile, og gjør at personellet i stedet legger seg på stasjonen, slik at man kan sove utover formiddagen om oppdragsmengden tillater det. Med andre ord, ansvaret veitrafikkloven pålegger den enkelte tvinger en til å ha tilstedevakt på stasjonen. Dette vet selvfølgelig ledelsen om, noe vi mener er en bevisst utnytting av de ansatte, siden dette skjer uten noen former for godtgjøring.

Det sier seg selv at når en skal dekke heldøgns turnus 365 dager i året, fordelt på 5 fast ansatte, slik tilfellet er på hjemmevaktstasjonene så blir belastningen svært høy på den enkelte, noe som kraftig forsterkes ved sykefravær. Det er ingen overdrivelse å hevde at tjenesten i Vesterålen nå er på sammenbruddets rand.

Tjenesten preges av konstant, og i noen tilfeller skrikende vikarbehov. Hver og en av de ansatte i ambulansetjenesten i Vesterålen er dedikerte livreddere og omsorgspersoner, som alle kjenner et sterkt og inderlig ubehag når en bil blir tatt ut av tjeneste på grunn av personellmangel. Dette har dessverre skjedd en rekke ganger, og har ført til at flere har påtatt seg ekstravakt for å holde beredskapen i gang, selv om de slett ikke hadde overskudd, lyst eller anledning av familiære årsaker.

Det er ikke bare den ansatte som føler på arbeidspresset, når familiene stadig vekk må avlyse planlagte aktiviteter fordi noen bare «MÅ» på jobb. Dette sliter betydelig i et parforhold, er ofte kilde til konflikter, og øker sannsynligheten for langvarige og gjentagende sykemeldinger. Behovet for vikarer har i høst tidvis vært så prekær at personell er blitt beordret på jobb i friperioder. Når man velger å fly vikarer nordover fra sør Norge for å dekke relativt kortvarige vikarbehov, som tjenesten normalt sett burde ha håndtert selv, er det jo åpenbart at tjenesten er alt for spinkelt dimensjonert på hjemmevaktstasjonene.

Urimelig forskjellsbehandling av personellet

De to vaktordningene som praktiseres gjør at det er urimelig stor forskjellsbehandling av personellet i en ellers helt lik tjeneste. Det er INGEN FORSKJELL i utførelsen av det operative ambulansearbeidet for en på hjemmevakt kontra en på stasjonsvakt. Den eneste forskjellen er stedet man oppholder seg og rykker ut fra. Når alarmen går, setter man straks i gang med utrykningen. Den ene hjemmefra, den andre fra stasjonen, men ellers samme jobb. Her opphører imidlertid all likhet.

De med hjemmevakt må jobbe 5 helger (fredag kl 0800 til mandag kl 0800) i løpet av 12 uker, mens de som har stasjonsvakt jobber 3 helger. All forskning viser klart at hyppig helgearbeid er svært slitsomt, og ofte er årsak til sykemeldinger.

Arbeidsgiver forutsetter at ansatte på hjemmevaktstasjoner disponerer egen bil. Dette fremkommer ikke som et krav i utlysningsteksten for stillingene, og man tilkommer ingen form for bilgodtgjørelse. Resultatet er at de aller fleste familier tvinges til å anskaffe 2 biler.

De som er ansatt på stasjonsvakt kan stort sett velge om de vil gå eller sykle til jobb.

Med hjemmevaktordning godtgjøres oppdrag på ”hvilende vakt” med overtidsgodtgjøring time for time.

NAV teller IKKE med overtidsgodtgjøring når sykelønn beregnes.

På stasjonsvakt tilkommer man utrykningstillegg time for time. Dette MEDREGNES i beregningen av sykelønn.

Saken fortsetter under annonsen.

Ambulanseyrket har mange unge kvinner. Jobben er fysisk krevende, noe som gjør at gravide utøvere normalt går ut i svangerskapspermisjon når de er i 4 svangerskaps måned. Er hun ansatt på en hjemmevaktstasjon mister hun all overtidsgodtgjøringen fordi hun tilkommer sykepenger den tiden hun har permisjon. Det betyr at hun taper ca. 30% i sykepenger sammenlignet med en kollega i samme situasjon som er ansatt på en stasjon med stasjonsvakt, siden utrykningstillegget som tidligere nevnt utbetales som del av sykelønn/ godtgjøring ved svangerskapspermisjon. Dette oppleves GROVT URETTFERDIG.

Videre så teller IKKE overtidsgodtgjøring som pensjonsgivende inntekt, noe derimot utrykningstillegget gjør. Flere ansatte har i det siste møtt motbør i bankene når de har ønsket å låne penger til bolig, på grunn av bankenes innskjerpede krav til betalingsevne og skepsis til at en stor del av lønnen er basert på overtidsgodtgjøring.

Disse urimelige forskjellsbehandlingene mellom personell i en ellers helt lik arbeidssituasjon kan ikke Nordlandssykehuset lenger være bekjent av. Hjemmevaktordning er en utdatert ordning, og til sammenlikning er 98% av all ambulansetjeneste i hele Sør-Norge organisert med stasjonsvakt.

I Akuttmedisnforskriften §11 står følgende:

Bemanning og helsefaglig kompetanse i ambulansetjenesten.

Ambulansebiler som utfører oppgaver etter denne forskriftene skal være bemannet med tilstedevakt. Unntak kan gjøres der det er et lavt antall akuttoppdrag pr. år og ambulansen kan være bemannet innen forsvarlig tid etter varsling.

Forskriften gir rom for UNNTAKSVIS å benytte hjemmevakt, ikke som en generell ordning. Vi mener det ikke finnes dekning for å hevde at alle distriktstasjoner i Vesterålen har et lavt antall akutt utrykninger, og at Nordslandssykehuset har tøyd bestemmelsen langt ut over det som er intensjonen i forskriften.

Løsning

Sett i et kort perspektiv kan det synes som en løsning med stasjonsvakt blir mer kostbar enn dagens hjemmevakt løsning. Vi mener derimot at dersom tjenesten organiseres med stasjonsvakt og 8 manns betjening pr. bil på alle stasjonene i Vesterålen, så vil man oppnå en rekke betydelige fordeler. KORTERE utrykningstid gir et bedre akuttmedisinsk tilbud for hele befolkningen i distriktet.

Dette vil redde liv!

Hver stasjon vil i mye større grad blir en autonom enhet, som selv tar hånd om normalt vikarbehov slik som ved kortere sykemeldinger, kurs, avspaseringer, ferieavviklinger, osv. All erfaring fra andre steder i landet der denne arbeidsordningen er innført, viser at TRIVSEL, OVERSKUDD og MOTIVASJON blant de ansatte ØKER vesentlig, mens sykemeldinger og vikarbehov reduseres. Dette vil igjen føre til at områdelederne kan ta hånd om daglig drift på normalt vis, og ikke trenger å drive en altoppslukende klappjakt på vikarer for å holde tjenesten i gang.

Et annet aspekt er økonomi. Så langt i år er det forbrukt nesten 20.000(!) overtidstimer i Vesterålen.

Disse timene, sammen med ferievikartimene (fordi man slipper ferievikarer da de ansatte jobber feriene til hverandre) vil langt på vei dekke opp for kostnadene med en årsturnus med 8 manns pr bil på tilstedevakt hele døgnet. En slik turnus vil redusere antallet overtidstimer betydelig, og sikre at man ikke bryter Arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtid, slik tilfellet er i dag.

Det er større antall søknader på ledige stillinger på stasjoner med stasjonsvakt, enn tilfellet er ved hjemmevaktstasjonene, og personell på hjemmevaktstasjoner er hyppige søkere til stillinger med stasjonsvakt. Dette skyldes i hovedsak at det er enklere å pendle til en stilling med stasjonsvakt fordi man har bedre vaktordning med færre oppmøter, mer forutsigbar avlønning, og flere medarbeidere til å dele belastningene. Dersom hele Vesterålen hadde en slik ordning, ville det gjøre det enklere å få til en rullering med personell fra stasjoner med lavere intensitet, til de sentrale stasjonene for å opprettholde faglige kvalifikasjoner og ferdigheter, samt man oppnår økt fleksibilitet med utnyttelse av personellet innenfor hele regionen.

Vi mener at det akuttmedisinske tilbudet til befolkningen i distriktet i Vesterålen er urimelig dårlig, på grunn av den lange utrykningstiden ambulansetjenesten i har på kveld/ natt og i helgene.

I tillegg er vi svært bekymret for om det vil være mulig å opprettholde forsvarlig drift av ambulansetjenesten som følge av de store utfordringene med sykemeldinger, vikar og overtidsbruk, ansattes arbeidsvilkår, og forskjellsbehandlingen de ansatte i mellom.

Slik vi ser det vil en snarlig endring av vaktordningen, fra hjemmevakt til stasjonsvakt løse alle de utfordringene vi nå står overfor.

For de ansatte i Vesterålen:

Yngve Jakobsen – Delta

Line Ernestussen – LO

Ståle Mikal Skaaden – Verneombud

Trykk for å se kommentarer


FORSIDEN NÅ