72 mill tonn krill, hver på 2 gram

Resultatet av et krilltokt i Antarktis er klart, og viser at det er 72 millioner tonn av den lille krepsen i de områdene av Sørishavet der det fangstes.

AV Mareno Leonhardsen
Publisert
Oppdatert:

Dette er første større beregning av krillmengden i Sørishavet på 19 år. Norges nye forskingsfartøy, isbryteren «Kronprins Haakon» har deltatt blant seks fartøy i det internasjonale toktet i Antarktis, for å kartlegge området av Sørishavet der det fiskes kommersielt.

Havforskningsinstituttet hadde ansvar for det internasjonale toktet. «Kronprins Haakon» sin del av toktet varte i 46 dager og strakk seg over 4.600 nautiske mil – med om lag 70 prøvestasjoner og kontinuerlige ekkomålinger.

– Vi tok prøver i det som kalles område 48, hvor krillfisket i hovudsak foregår, sier toktleder og Havforskningsinstituttets forsker Bjørn Krafft.

Mange små blir mye

Forskerne estimerer krillbestanden i området til 72 millioner tonn. En antarktisk krill – euphausia superba – blir ikkje større enn seks centimeter og veier opp til to gram. Det vesle krepsdyret spiller likevel en avgjørende rolle i økosystemet i Sørishavet.

Den er hovedretten til kval, sel og sjøfugl. At det er rikelig med krill i havet er derfor viktig for større fisk, sjøpattedyr og fugl. Endringer i krillmengde eller fordeling vil føre til endringer for artene som spiser det lille dyret.

I hovedsak er det Norge, Kina, Sør-Korea og Chile beskatter krillen i dette området.

Kvalitetssikres

Bestandsmengden skal nå kvalitetssikres i Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis – CCAMLR (Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources) og blir grunnlag for kvotefastsetting.

Gjeldende årskvote er 620.000 tonn og bare halvparten av dette blir tatt.

Saken fortsetter under annonsen.

Som sist

Årets tokt ble utført på samme tid og på samme måte som sist krillen ble målt i stor skala, i år 2000.

Da ble krillbestanden målt til 60,3 millioner tonn.

Ut fra tokt i mindre områder av Sørishavet vet havforskerne at krillbestanden har naturlige svingninger mellom toppår og normalår, og det ser ut til å gå i sykluser på fem – seks år, forteller toktlederen.

Rikt dyreliv

Under toktet ble det observert og kartlagt et rikt mangfold av dyr som beiter på krill.

– Mye kval, og det var mange pingvinkyllinger på øyene der vi gikk i land.

Toktlederen tar til orde for flere fullskala-undersøkelser, blant annet er det viktig for å fange opp hvordan klimaendringer og varmare hav kan påvirke krillen.

– Skal vi kunne forstå endringer i bestanden, må vi kartlegge den hyppigere, sier havforsker Bjørn Krafft.

Trykk for å se kommentarer


FORSIDEN NÅ