KvinnedagenMeninger
Kvinnedagen

Urett fram i lyset på kvinnedagen

I år blir #metoo en av hovedparolene når 8. mars markeres. Den internasjonale #metoo-kampanjen har avdekket maktmisbruk, særlig mot kvinner. I by og land, og på ulike samfunnsarenaer, har seksuell trakassering vært stilltiende akseptert. Kampanjen har fått fram en massiv mengde enkelthendelser som har passert under radaren - til nå. #Metoo viser at kjønnsdiskriminering er utbredt. Også i likestillingslandet Norge.

AV INNLEGG Av Anette Trtettebergstuen Og Nina Sandberg
Publisert

Vi er ikke likestilt

Den internasjonale kvinnedagen ble lansert i 1910, for å hedre bevegelsen for kvinners rettigheter. I Norge fikk vi stemmerett for kvinner på like vilkår som menn tre år etter, og vi liker å se oss selv som et foregangsland. På mange områder har vi kommet langt siden da, men kjønn begrenser stadig menneskers muligheter. Både enkeltindivider og det større samfunnet taper på det.

I 2018 tjener kvinner mindre enn menn, og får lavere pensjon. Lønnsforskjellene er ikke så iøynefallende som da en kvinne ved samlebåndet fikk mindre enn mannen som gjorde samme jobb, men Norge har et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Flertallet av kvinner søker seg til det som tradisjonelt har vært kvinneyrker, og kvinner jobber oftere deltid enn menn. Deltidsarbeid er en viktig grunn til kvinners svakere lønnsutvikling.

Stereotype kjønnsroller innlæres tidlig. For mange kvinner påvirker de valg av utdanning, yrke og stillingsprosent, og som resultat lønnsnivå og pensjon.

I samfunnslivet deltar kvinner mindre enn menn, og de har færre maktposisjoner. En av tre næringslivsledere er kvinner, men bare 7 av 100 av topplederne i allmennaksjeselskapene. Kvinner er i klart mindretall blant professorene, og mindre synlige i media. Stortinget har nesten 40 prosent kvinner, kvinneandelen blant politiske ledere har stått tilnærmet stille de siste 20 årene, og etter siste kommunevalg var bare 28 prosent av ordførerne kvinner. I privatsfæren gjør kvinner mest husarbeid og tar mest ansvar for ulønnet omsorg.

Likestillingsarbeidet motvirkes av kulturelle normer, strukturelle forhold, og dessverre også av politikk. Solberg-regjeringen har for eksempel gått inn for å utvide kontantstøtten, kutte i fedrekvoten og at fastleger skal kunne reservere seg mot henvisning til abort.

Likestilling er en menneskerett, og det har også en samfunnsøkonomisk verdi. Kvinner og menn skal ha de samme reelle mulighetene. Siden kvinners opplevelse av hva de vil og kan påvirkes av hvordan makt og ressurser er fordelt i samfunnet, og hva kjønn betyr som symbol, må vi jobbe for å ivareta denne retten. Vi må ta opp skjevheter til debatt, drive holdningsskapende arbeid, endre rammebetingelser og lover, og organisere utdannings-, arbeids- og samfunnsliv.

Saken fortsetter under annonsen.

Vi må følge med for å bli bedre

Likestillingsarbeidet skal være kunnskapsbasert. For å gjøre noe med utviklingen, trenger vi et samfunnsregnskap, en helhetlig og kontinuerlig resultatmåling av likestillingen, fakta og tallgrunnlag. Hvordan fordeler mulighetene seg mellom kvinner og menn? Hva er status i hjemmene, arbeidslivet, næringslivet, media, kommunene, staten? Slike spørsmål har vi tidligere enkelt funnet svar på via Likestillingssenterets Likestillingsbarometer og etter hvert LDOs SaLDO. Nå publiseres ikke lenger samlet, lett tilgjengelig, årlig statistikk over likestillingsutviklingen i Norge. Det er en alvorlig mangel som vi oppfordrer likestillingsministeren til å rette opp.

For Arbeiderpartiet er likestilling en sentral del av frihetskampen. Vi trenger en kraftfull politikk for at menn og kvinner skal få samme muligheter. Høyreregjeringen vil helst at ting skal skje av seg selv. Det kommer det lite ut av. Et helhetlig likestillingsregnskap gjør det vanskeligere å lukke øynene for skjevhetene i samfunnet, og enklere å identifisere samfunnsområder og grupper som er særlig utsatt.

Kunnskap og kampanjer bidrar til å endre verden. Gratulerer med kvinnedagen!

Anette Trettebergstuen, likestillingspolitisk talsperson i Ap.

Nina Sandberg, stortingsrepresentant og medlem av utdannings- og forskningskomiteen (Ap)

Trykk for å se kommentarer