Meninger

Synspunkt | Morgendagens sortlandskole

AV
Publisert
Oppdatert:

Diskusjon og planer om skolestruktur skaper naturlig nok engasjement hos barn, foresatte og ansatte i skolen. Samfunnsmessig er også planer om endringer i skolen gjenstand for stor oppmerksomhet.

For Skolelederforbundet er det imidlertid viktigst å holde søkelyset; søkelys på eleven og hva som er viktige kjernepunkter i morgendagens skole.

I en tid hvor vi jobber med å reformere verdier, visjoner og læreplaner i norsk skole, er det et begrep som stadig fremkommer i debatten, nemlig begrepet profesjonen og hvilket ansvar profesjonen har i arbeidet med å implementere denne reformen. Spørsmålet er om profesjonen er et enhetlig begrep, er alle i laget rundt eleven inkludert?

Profesjonen blir av mange i oppvekstsektoren direkte koblet til læreren. Profesjonsbegrepet omfatter imidlertid flere yrkes og faggrupper som må til for å bygge et felleskap. I Overordnet del løftes dette fellesskapet frem, der det blant annet står:

Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis.

Dette kan igjen utledes i to underliggende og gjensidig støttende profesjoner; det faglig/ pedagogiske - og det administrative fellesskapet. Dette samlende fellesskapet skal være et fellesskap som reflekterer over verdier og videreutvikler sin praksis. Dette innebærer at vi ledere må skape en felles base for utviklingen på den enkelte skole der vi gir hverandre gjensidig støtte med et felles fokus på elevens skole- og læringsmiljø.

Det er mange profesjoner innen dette felleskapet. En overordnet forståelse av begrepet peker på alle de forskjellige måtene som ledere, lærere og administrativt ansatte samarbeider på.

Samarbeidet kan ofte være organisert i formelle møter og i uformelle samtaler mellom de enkelte medlemmer av fellesskapet. Kjennetegn på et slikt fellesskap er at det er ofte preges av driftsspørsmål og kortsiktige prestasjonsmål.

Et profesjonsfelleskap derimot kan sies å handle gjennom forberedte og utformede strukturer.

Forskningen viser et høyere nivå i det profesjonelle fellesskapet, det jeg velger å kalle «den samarbeidende (tverrfaglig) profesjonalitet» Denne profesjonaliteten ligger på et høyere nivå i forståelsen av et fellesskap, der felleskap ikke kun fremstår som et begrep, men defineres som et perspektiv eller en visjon.

Dette felleskapet fremmer former for samarbeid blant lærere og øvrige ansatte, som er profesjonelle i den forstand at de er; åpne, strenge, utfordrende og årsak-/virknings og sammenheng fokuserte.

Den samarbeidende profesjonaliteten skaper en kultur der lærernes og øvrige ansattes vurderinger og beslutninger ikke er individuelle og autonome. De er tvert imot forankret i en kollektiv undersøkelse og vurdering, gjennom felles arbeid og et kollektivt ansvar for de beslutninger som tas. Mantraet blir hvordan vi går fra en «jeg-kultur» til en «vi-kultur».

Saken fortsetter under annonsen.

Kravene til medlemmene i den samarbeidende profesjonalitet er krevende! Det må skapes et fellesskap som utvikler en tillitsbase for den utviklingen en ønsker å oppnå.

Et viktig element i å skape en felleskultur blir å utvikle et felles språk rundt viktige begreper som grunnlag for å kunne drøfte visjoner og verdier i lys av overordnet del. Her er det svært viktig at alle er med for å skape innsikt og forståelse for den retning en skal gå! Det er ikke lenger nok å bare bygge på egne erfaringer og praksis, antagelser og synsing. Den må bygges på solid kjennskap til hva som virker best for elevens læring. Gode ledere evner å skape sammenhenger og gi retning for den samarbeidende profesjonalitet på tvers av fagmiljøene, slik at alle ser og forstår hvilken retning en sammen skal gå!

Alle som tar del i en samarbeidende profesjonalitet bidrar til å utvikle en kultur der en lærer med og av hverandre. Disse læringsfelleskapene må utvikles innen fagområder, mellom fagområder og på tvers av fagområder. Gjennom gode og tillitsskapende prosesser bygges kapasitet på individ, team og skolenivå.

Oppsummert kan en si at Overordnet del løfter frem betydningen av det profesjonelle felleskapet, og at dette kjennetegnes ved fem grunntrekk:

• Medlemmene er forpliktet i et fellesskap gjennom en felles forståelse av visjoner og verdier som er omsatt til målbare mål

• De holder søkelys på elevens læring og tar et kollektivt ansvar for dette

• De deltar i profesjonelle og undersøkende dialoger med fokus på undersøkelse av praksis

• De samarbeider på et konkret og praktisk plan

• De fastholder søkelys på felles læring og kompetanseutvikling

Det er på bakgrunn av dette vi i Skolelederforbundet begrunner hvordan vi skal lede og organisere skoler og barnehager på en måte som stadig utfordrer det bestående til det beste for barn og unges læring og utvikling. Dette er et krevende, men svært viktig arbeid. Vår oppgave er å ta ansvaret for å lede dette viktige arbeidet!

Det er derfor all grunn til å tro at den politiske avgjørelsen om skolestruktur vil ha fokus på en fremtidig visjon, på Overordnet del av det nye læreplanverket og hvilken løsning eller struktur som best legger til rette for profesjonsfellesskap i morgendagens Sortlandsskole.

Per-Aage Krekling,

leder, Vesterålen lokallag av Skolelederforbundet

Trykk for å se kommentarer