Leserinnlegg
SYNSPUNKT

Tenk om…

AV Wilhelm Aronsen, Bleik
Publisert
Oppdatert:

For et par år siden ble det, fra Norges Idrettsforbunds side, «kjørt en kampanje» for å få OL til Oslo i 2022.

Mange stod fram som viktige medspillere i denne kampen, både nasjonalt og internasjonalt. Blant disse var den tidligere sjefen for London OL, Sebastian Coe, som talte Norges sak for IOC og ble sett på som en sann norgesvenn, men «ingen» visste at idrettsforbundet betalte han 711 000 for å anbefale OL til Oslo.

Også på hjemmebane opplevde vi engasjerte sportsprofiler og andre kjendiser som talte vel om viktigheten av at vi søkte et nytt vinter-OL, og det skulle legges til Oslo. Det vi heller ikke her visste, var at noen av disse kunne gå hjem og skrive regning til NIF for vel utført jobb. De lot seg intervjue i radio,TV og aviser og viste et veldig personlig engasjement for OL, og så viser det seg at idrettsforbundet hadde gjort avtaler med dem om betaling for slik profilering. Jeg sier ikke at de ikke var positive til at vi søkte arrangementet, men troverdigheten reduseres når det på forhånd var gjort avtaler som var positive for pengebøkene deres.

Konsulentselskapet First House hentet også gode inntekter gjennom sitt arbeid for NIF - totalt 10 mill - hvorav 5 mill for å hjelpe til å få OL til Oslo. De hadde forskjellige oppgaver, bl.a. å skrive svar på kritiske e-poster idrettspresidenten hadde fått fra media.

Alt lå vel til rette for at Stortinget skulle si ja og gå inn med nødvendige økonomiske garantier for et vinter-OL i Oslo. Men så skjedde det noe: Få dager før Stortinget skulle gjøre sitt vedtak, kunne VG over flere sider fortelle hvilke krav IOC stilte til Norge dersom OL ble lagt dit. Disse kravene viste hvordan IOC sine medlemmer levde et liv i luksus, og at Norge måtte legge til rette for det samme dersom arrangementet ble lagt til Oslo.

Jeg vil påstå at denne avsløringa fra VG, var viktigste grunnnen til at Stortinget sa nei. Hadde ikke avsløringa kommet, ville vi sannsynligivis vært i gang med planlegginga av et OL der alt ble gjort for å imøtekomme IOC sine urimelige krav og kostnadene sannsynligvis ville vært på et helt annet nivå enn det som var antydet .Dette uten at folk i Norge haddehatt peiling på hva som hadde foregått i kulissene. (Jeg vil her gjerne nevne at da Tromsø skulle søke om OL, fikk de ingen økonomisk støtte fra idrettsforbundet.)

I etterkant av dette begynte VG arbeidet med å få økt åpenhet om økonomiske disposisjoner i idrettsforbundet. I utgangspunktet virket dette å være en umulig jobb. Det ble svart at en allerede hadde stor åpenhet og så ingen grunn for å gi tilgang på enkeltbilag.

Det virket som idrettsforbundet var godt fornøyd med egen innsats, og de så ingen grunn til at idrettsbevegelsen rundt om i landet og media skulle begynne å blande seg inn i hvordan de brukte pengene. Diverse forklaringer om hvorfor ikke all pengebruk burde være offentlig, ble gitt.

Saken fortsetter under annonsen.

Når Knut Bjørklund, fra Troms idrettskrets, ytret seg kritisk til mye av det som skjedde, ble han sett på som en «plagsom sutrepung fra nord». Maktpersonene prøvde å ufarliggjøre han ved nedsettende omtale. Hersketeknikk som sikkert er velkjent for de som prøvde å ”kvitte seg” med han og hans meninger. I etterkant, når det viser seg at han hadde helt rett i det han tok opp, burde han egentlig fått en unnskyldning for den behandlinga hans innspill fikk.

Men kampen for å få åpenhet om tallene fortsatte, og VG fikk støtte av kulturministeren. Gradvis kom det tall på bordet, og de viste raskt hvorfor idrettsforbundet ikke ønsket at disse skulle bli kjent. Millioner var brukt til tiltak som ikke var i samsvar med den norske idrettsbevegelses ønsker, der det ble jobbet dugnad landet rundt for å holde oppe aktiviteten i idrettslagene. Etter disse avsløringene, er det ikke måte på hvor positivt medlemmer av styret i idrettsforbundet har uttalt seg om denne økte åpenheten, men dersom ikke media hadde gjort en grundig jobb, ville de sannsynligvis bare fortsatt sin håpløse pengebruk.

Dette viser, på godt og ondt, hvilken makt media kan ha, der et avisoppslag kan rive bunnen ut av det alt det politikere/organisasjoner, deres mediarådgivere og innkjøpte konsulenter har «styrt» mot.

Og så kommer jeg til det som er bakgrunnen for dette innlegget:

Det jeg har skrevet om ovenfor, kjenner vi til takket være media og spesielt at VG bestemte seg for å få fakta på bordet. Uten at de hadde gjort denne jobben, hadde vi ikke visst noe, men disse faktaene var så avslørende at det ikke var mulig å fullføre det «løpet» Norges idrettsforbund hadde lagt.

Tenk om VG, eller andre medier, hadde bestemt seg for at Forsvarets framtid er alt for viktig til at vi kan la regjeringen «kjøre et løp» der det er mulig å hemmeligholde all viktig informasjon som har betydning for det forsvaret som skal beskytte landet vårt.

Tenk om de syntes det var viktig å «grave» i det som har skjedd, og så offentiggjøre det de hadde funnet ut, i forkant av Stortingets behandling 16.01. Det kunne medføre ei helt annen stortingsbehandling enn det jeg frykter flertallet legger opp til. Det burde vært en selvfølge at media grep tak i dette, da Forsvarets fremtid er en sak som går langt utenpå de sakene jeg har nevnt ovenfor.

Medias erfaring med de sakene jeg har nevnt og mange andre, tilsier at de burde være ekstra på vakt når de som står bak et vedtak, nekter å gi den bakgrunnsinformasjonen som skal til for å begrunne vedtaket.

Trykk for å se kommentarer