Leserinnlegg

Synspunkt | Vi er alle vesterålinger

Toine C. Sannes: Om hvorfor jeg mener at Vesterålen bør bli én kommune.

AV Lesernes Mening
Publisert

I disse dager jobbes det med krevende budsjettprosesser i de fem vesterålskommunene. I media kan vi lese om lokalpolitikere som blir tvunget til å prioritere mellom dagsenterdrift og lavterskel psykiatritilbud. Assistenter i skolen eller økt betaling i SFO. Uavhengig av partitilhørighet, er jeg overbevist om at det ikke finnes èn eneste lokalpolitiker i Vesterålen som med lett hjerte kutter penger på budsjettet til barn og unge, eldre og syke. Det er garantert ikke derfor man har påtatt seg et politisk verv, med lange møter og mye kjeft, for å bidra til at dem man er valgt til å representere får dårligere tilbud. Det er heller fordi man ønsker å bidra positivt, ut fra egen overbevisning om hva som er riktig måte for det. Men i skyggene lurer Robek-lista, og havner man der overtas styringen av kommunen av Bodø.

Det å ha økonomisk handlingsrom til det man ønsker, og kompetente ansatte til å gjennomføre dette, er avgjørende for et velfungerende system. Der ligger èn av vesterålskommunenes utfordringer. Det er krevende å skaffe kvalifisert arbeidskraft, og kommunene ender opp med å konkurrerer mot hverandre i å tilby rekrutteringspakker. En sykepleier fristes med 60.000 for å ta en stilling i kommunen. I Hadsel har de høynet til 100.000 for å ta en fast stilling. Fint for den enkelte, men dyrt for kommunene. Små enheter, lite fagmiljø, stort ansvar og arbeidspress fører igjen til høyt sykefravær med desto større press på kolleger. Og en ond sirkel er etablert.

Det er dyrt å være fattig, enten man er privatperson eller en kommune. Privatpersoner kan søke hjelp fra Luksusfellen på TV3, mens i kommunene er det lite luksus å skjære ned på, bare traust gjeld og konservative styringsmåter. Politikk kjennetegnes som det muliges kunst. Men da det trengs modige lokalpolitikere som tør tenke nytt, og som tenker lengre enn neste fireårs-periode.

Øksnes Bø, Andøy, Sortland og Hadsel har til sammen ca 30.000 innbyggere. Disse forflytter seg mellom kommunene gjennom at de arbeider i en annen kommune enn de bor i, eller at de bor i en annen kommune enn de er oppvokst i og dermed har foreldre og familie i nabokommunen. Noen har også hytte i en annen av vesterålskommunene, og forflytter seg inn og ut av kommuner hele tiden. Innbyggerne i Vesterålen er flettet inn i hverandre, og kommunegrenser er noe man i liten grad forholder seg til, er min mening. Oftere og oftere hører jeg at man omtaler seg som vesteråling, eller sier at man kommer fra Vesterålen når man blir spurt av noen utenbys. Selv definerer jeg meg som vesteråling, jeg er oppvokst i Øksnes, bor i Sortland, er genetisk bøfjerding og har bodd og jobbet flere år i Andøy. Vi er mange som meg.

Årets julekonsert i Bø, trakk folk fra hele regionen. Og der og da, i Bøhallen, er vi alle bøfjerdinger. Folk går mann av huset for å se Teaterklubb81s romjulsoppsetting. Da sitter vi med klump i halsen og stolthet i hjertet over hva unge og voksne får til på lille Dverberg. Får vi feriegjester, er tur til Nyksund obligatorisk. Uti havgapet kjenner vi at det er her vi høre tell. I Vesterålen. De minste kommunene er definitivt viktige i Vesterålen.

Elefanten i rommet

Disse 30.000 innbyggerne styres av fem ordførere, fem varaordførere og fem rådmenn. I tillegg er det etatsledere innen skole/oppvekst, teknisk, helse, næring, kultur/idrett. Omtrent 25 stykker. Et grovt estimat tilsier at regionen har en ledergruppe på 35 personer, pluss varaordførere i deltid. Hadde Vesterålen vært en bedrift, ville man konkludert med at den var topptung og blakk. Og om bedriften ikke selv klarte å tilpasse lønnsutgiftene på ledernivå etter driften, ville styret satt inn en ekstern konsulent for å omorganisere og kutte overflødige lederstillinger. For slik frigjøre ressurser til de øvrige ansatte, og bedriftens drift. Til sammenlikning bor det ca 24.000 i Harstad, og kommunen driver betydelig mindre topptungt. De klarer seg med en ordfører og en rådmann og ikke ser det ut til at lokaldemokratiet lider heller.

Kan man håpe at det ville bli enklere å rekruttere flinke folk inn i politikken? At det blir mer spennende å være med å styre en større region, med større handlingsrom? Det er ikke sjarmerende at det er kjøttvekta som rår, men er det ikke slik at de store kommunene har lettere for å bli hørt når avgjørelser skal tas? Kan man håpe at valgdeltakelsen øker, siden det blir ekstra viktig å sørge for at «min» kandidat får gjennomslag? Andre kommuner har erfart dette. Kan det tenkes at det blir enklere å rekruttere de flinke folkan til stillinger, om man kan tilby et større fagmiljø?

Saken fortsetter under annonsen.

Nøkkelen ligger hos de små

Noen av innvendingene mot sammenslåing, har vært at de minste kommunene frykter å bli overkjørt av de store. Det er en bekymring som er lett å forstå. Derfor hviler det et stort ansvar på de største kommunene, ved å sørge for løsninger der de minste opplever at fordelene er større enn ulempene. Å dele på oppgavene kan være èn av flere mulige løsninger. Tekniske tjenester legges til Øksnes, kultur til Bø, helse til Hadsel, skole, utdanning og omsorg til Sortland. Og i Andøy samles hele regionens næringspolitiske avdeling. Med gode teknologiske løsninger, vil ikke avstandene være et stort hinder for dem som jobber i disse sektorene i dag. Og Miljøpartiet De Grønne vil jobbe for at det går pendlerbusser, som bestilles via en app mellom «kommunene», som er tilpasset arbeidspendlernes behov. Helt ærlig, høres det ikke litt spennende ut?

Samarbeidserklæringen for sittende posisjon i Sortland sier at det ikke skal gjennomført ytterligere utredning av kommunesammenslåing. Det oppleves defensivt, men gjelder heldigvis bare fram til neste høst.

Kall meg gjerne en drømmer, men i mine øyne handler politikk om å initiere utvikling og å ha visjoner for hvilken samfunnsutvikling man vil ha. Når det som fører til den heftige politiske debatten, handler om man skal bruke penger på kjøpe eller leie gravemaskin, er det mange som mister engasjementet. Ikke fordi 2,5 millioner ikke er viktig, men det burde falle inn under kommunens administrative oppgaver, ikke politiske.

Ingen, selv ikke jeg, tror at alle problemer løser seg som dugg for solen, bare man blir Vesterålen kommune. Men problemer er nå en gang til for å løses, og i pedagogikken vises det til følgende for problemløsning: Overvei mulige handlingsalternativer, både de som er åpenbare og de som ikke er det.

Toine C. Sannes,

leder, Miljøpartiet De Grønne i Sortland

Trykk for å se kommentarer


FORSIDEN NÅ