Tros- og livssynsministerLeserinnlegg

Synspunkt | Troen og samfunnet

«Jeg ønsker ikke et samfunn der barna er kunnskapsløse om kristendom og religion, et samfunn som er fritt for religion og tro i det offentlige», skriver tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

AV Lesernes Mening
Publisert

Vi har alle verdier som former våre liv og ligger til grunn for våre tanker og handlinger. Vi må ikke undervurdere troens plass i samfunnet og den betydningen tro og livssyn har for enkeltmennesket og samfunnet som helhet.

For mange handler påsken mest om påskeegg, skiturer i strålende sol eller årets første båtpuss. Samtidig er påsken den viktigste kristne høytiden, feiringen av Jesu oppstandelse fra de døde. Som med så mye i vårt samfunn er påsken både moderne og historisk, formet av vår kristne kulturarv og utviklet gjennom århundrer. Troen, religionen og den kristne kulturarven virker i samfunnet hver dag, både synlig og mer usynlig.

Nærmere 85 prosent av befolkningen er medlem av et tros- eller livssynsamfunn. Tros- og livssynssamfunnenes betydning er uvurderlig for enkeltmennesket og for samfunnet. I hele Norge står medlemmer av ulike tros- og livsynssamfunn på for å gjøre sitt sted til en bedre plass å bo. Gjennom barne- og ungdomsaktiviteter, integreringsarbeid, eldreomsorg og kulturskoler er de med på å bygge og bevare lokalsamfunn.

Tro og livssyn har en sterk samfunnsskapende og samfunnsforvandlende kraft. Troen har gitt mennesker inspirasjon og engasjement til samfunnsbyggende innsats, både som enkeltmennesker og i fellesskap. Noen av dem som har satt de sterkeste sporene etter seg i verdens historie har hentet inspirasjon i sin tro, for eksempel Martin Luther King jr., Dalai Lama og Mor Theresa.

Vår kristne kulturarv

I Granavolden-erklæringen skriver vi: «Vår kristne og humanistiske arv og tradisjon har gitt oss verdier som menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Av disse har det sprunget ut idealer om likeverd, frihet, ansvar for seg selv og for hverandre og respekt for naturen».

Saken fortsetter under annonsen.

Den kristne kulturarven er en hjørnestein i Norge i dag. Bare se på velferdstjenestene vi i dag tar som en selvfølge. Tidlig i middelalderen var det kirkene og klostrene som behandlet og ga omsorg for syke og pleietrengende. Den kristne etikken har vært en helt sentral impuls i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene, og fortsetter å være en viktig del av det etiske fundamentet for vanskelige beslutninger om liv og død.

Forsøket på å gjøre tro og livssyn til noe som kun tilhører det private rom er både naivt og historieløst. Jeg ønsker ikke et samfunn der barna er kunnskapsløse om kristendom og religion, et samfunn som er fritt for religion og tro i det offentlige. Jeg vil ha et samfunn der ulike tros- og livssynstradisjoner fritt kan komme til uttrykk; et livssynsåpent samfunn med dialog og samhandling på tvers av tro og religion, der tro og livssyn har en naturlig plass i den offentlige debatten. Et samfunn der barn og unge kjenner de kristne verdiene og kulturarv. Det vil gi grobunn for respekt, toleranse og ytringsfrihet, og motvirke polarisering.

Jeg vil kjempe for et livssynsåpent, og ikke et livssynsnøytralt samfunn. Ved å være åpne om våre verdier – og bevisst hvor de kommer fra – får vi et bedre samfunn.

Kjell Ingolf Ropstad,

tros- og livssynsminister (KrF)

Trykk for å se kommentarer