ArtikkelforfatterLeserinnlegg

Synspunkt | Skolestruktur – Sigerfjord skole

Vi skal gjøre elevene til gode samfunnsborgere, og da er identiteten til eget bosted og nærmiljø viktig, skriver Arne Emil Iversen i dette innlegget.

AV
Publisert
Oppdatert:

Sigerfjord er ei bygd med cirka 1000 innbyggere. Skolen har i dag tett på 100 elever. Elevtallet passerer 100 fra høsten 2019 og holder seg på cirka 105 i planperioden. Det gir et klassegjennomsnitt på 15 elever på de sju trinnene som er ved skolen.

Sigerfjord er ei bygd som er kjent for sitt spesielle gode klima. Bomiljøet er veldig bra og det er attraktivt for unge familier å flytte til og bo i bygda. Det er kort avstand til skole og barnehage for de aller fleste. Elevene kan gå til skolen, de aller fleste uten å måtte gå langs Sigerfjordveien. Planlagt fortau fra Kjerringneselva til skolen vil gjøre skoleveien enda tryggere. Her er nærområder som akebakke, turstier, fjære, idrettsbane, gymsal og lysløype i kort avstand fra skolen.

Er ikke dette argumenter som teller i diskusjonen om hvor bygdas elever i framtida skal gå på skole?

Alternativet er at eleven fra de er seks år gamle skal reise ut av bygda si for å få sin skolegang på en stor skole på Strand. Jeg tror ingen tar skade av en busstur på 10 minutter fra Sigerfjord til Strand. Det er situasjonene ved påstigning og avstigning som er farlige for de minste. I tillegg må foreldrene hente elevene på skolefritidsordningen SFO på Strand. I Sigerfjord går mange elever selv heim etter endt SFO.

Det hevdes at det vil være vanskelig å rekruttere lærere til «små» skoler i framtida. Lærerne kommer fra utdanningsinstitusjonene med forholdsvis smale fagkretser. Dette vil være ei utfordring, men med planlagt samarbeid mellom skolene og administrasjonen skal det være mulig å løse den floka. Det er også viktig at administrasjonen i kommunen og bygda selv markedsfører Sigerfjord som den attraktive boplassen den er. Da tror jeg at framtidige elevtall kan passer 105 med god margin. Noen lærere vil sannsynligvis foretrekke å arbeide i ei bygd med mye positivitet og godt samhold i stedet for å jobbe på en stor skole.

Politikerne har ansvar for å legge til rette for boligbygging i bygda vår, og det bør være mulig med stor fortetting av bebyggelse både på Kjerringnes og området Dalsand, Langbakken og resten av Sigerfjord.

Saken fortsetter under annonsen.

Sigerfjord har alle muligheter til å vise at det går an å opprette en god skole i ei attraktiv bygd, men da må alle gode krefter dra i samme retning.

Jeg aksepterer at noen foretrekker en skole på Strand med elever fra Sigerfjord, Strand og Maurnes, men jeg mener vi må se hele elvens oppvekst i sammenheng, ikke bare de timene han eller hun er på skolen. Vi skal gjøre elevene til gode samfunnsborgere, og da er identiteten til eget bosted og nærmiljø viktig.

Å bare ha 1.-4. klasse ved Sigerfjord skole er, etter min mening, et dårlig tilbud som ikke bør velges. Sigerfjordelevene bør også, etter sju år skolegang i egen bygd, få gå ungdomsskoletida si på Sortland ungdomsskole, og ikke på en 1-10 skole på Strand.

Nå har Sortlandkommune en gylden mulighet til å både få stor skole på Langøya, samtidig som en legger til rette for en ideell bygdeskole i den største bygda utafor Sortland, nemlig Sigerfjord.

Arne Emil Iversen