Leserinnlegg

Synspunkt | – Kvotemeldinga befester lovstridig privatisering av fiskeriallmenningen

AV Lesernes Meninger
Publisert
Oppdatert:

Rødt Nordland er stolt over at Norge har et lovverk som slår fast at de marine ressursene tilhører det norske folket i fellesskap og skal forvaltes bærekraftig til sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

I kampen om eierskapet til kystens fantastiske fornybare ressurser og framtidige muligheter møtes folkelig, politisk styring og kapitalistiske markedskrefter i en kontinuerlig duell. Å forsvare formålet med Deltakerloven, Havressursloven og Fiskesalgslagsloven (Råfiskloven) er derfor fortsatt en av de viktigste kampene for folk i Norge. På noen områder kan dette sammenlignes med forvaltning av matjord, der Jordloven og Konsesjonsloven har noe tilsvarende ordninger. Det samme gjelder også rettigheter til å utnytte vannkraft. At andre naturressurser i Norge som malm, vind og konsesjoner i oppdrett er tilnærma fritt omsettelig, privatisert og markedsbasert, er desto mer tragisk og ikke framtidsretta.

Regjeringa la i juni fram innstillinga si til nytt kvotesystem i fiskeriene: «Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping — En fremtidsrettet fiskerinæring», heretter kalt kvotemeldinga.

Dokumentet gir god detaljkunnskap om dette samfunnsområdet av nasjonal betydning, men analysen av de politiske og økonomiske kreftene i næringa er tilnærma fraværende. Det er nok også for mye forlangt at dagens regjering skal gi kystfolket redskaper i kampen for de rettighetene som lovverket gir.

Det er positivt at meldinga på noen områder forenkler et innfløkt kvotefordelingssystem. Det er også positivt at meldinga ikke legger opp til å endre lovverket. Det betyr at folkevalgte fortsatt ifølge lovteksten skal forvalte dette området på vegne av innbyggerne. Dette ansvaret har skiftende regjeringer på en rekke områder forsøkt og delvis lyktes med å undergrave. Tillatelse til kjøp og salg av kvoter, overføring av kvoter mellom fartøystørrelser, strukturering og undergraving av pliktsystemene for deler av trålernæringa har gradvis ført til større sentralisering av eierstrukturen og økte klasseskiller i fiskerinæringa. Finans- og bankvesen har på grunn av den økte gjeldsoppbygginga fått større kontroll over næringa – i strid med intensjonen i Deltakerloven. Rekruttering er vanskeliggjort ved at inngangen til fiskeriene fordrer store pengebeløp, der kostnaden til båt er mindre enn prisen på kvotene. Lite eller ingenting av dette behandles i kvotemeldinga som problematisk. Tvert om, privatiseringa av fisken i havet skal videreføres og settes i system.

Rødt Nordland kommenterer her noen av de viktigste tiltakene.

• Eiere av båter med offentlig tillatelse til å fiske på fellesskapets ressurs skal nå også kunne leie ut tildelte kvoter dersom salg ikke er aktuelt. Det foreslås opprettet en kvotebørs der kvotene skal auksjoneres. Dette vil, i tillegg til at enkeltpersoner og rederi tar betalt for en ressurs som felleskapet eier, presse prisen på kvotene ytterligere opp. Dermed blir det enda vanskeligere for unge å komme inn i næringa.

• Det etableres en kvotebank for kjøp og salg av kvoter som også bidrar til markedskreftenes inntog i næringa.

• 25 prosent av kvotene i den minste gruppa (båter under 11 m) flyttes over til en større gruppe ved at de som har utnytta systemet ved å forlenge båtene, får beholde kvotene fra den mindre lengdegruppa. Dermed svekkes fangstgrunnlaget for den minste fartøygruppen. Heretter skal kvoter deles ut i forhold til faktisk lengde. Det siste er Rødt for. Tapt kvoteandel for båter under 11 meter må kompenseres.

• Kvotemeldinga foreslår å forlenge tidsberegninga for strukturkvotene med 15 år utover de opprinnelige 20 årene. Det betyr at dagens usunne system med omfattende kjøp og salg av kvoter da vil fortsette som i dag og nærmer seg evigvarende eierskap. Kvotene må i stedet tas inn som allerede bestemt og offentlig forvaltes ved tildeling gjennom et nytt kvoteregime utafor markedssystem. Strukturordninger har bidratt til prisgaloppen på kvoterettigheter. Andre løsninger kan være at en gjennom et offentlig forvalta rammeverk samler inn alle ledige kvoter og tildeler disse til aktive fiskere etter retningslinjer.

Saken fortsetter under annonsen.

• Rekruteringsordninga for ungdom foreslås skrota og erstattes av et nytt som ikke er tydelig beskrevet. I stedet bør dagens ordning styrkes og avsettes en fast kvoteandel hvert år.

• Fordelinga mellom fisk tatt av trålerflåten og kystflåten (trålstigen) foreslår regjeringa ikke skal endres. Rødt mener kystflåten bør få større andel av totalkvoten, for å sikre verdiskaping i lokalsamfunnene og høy kvalitet på råstoffet.

• Meldinga foreslår å utvanne pliktene for trålerne som driver på dispensasjon fra Deltakerloven. Rødt mener at kvotene til disse trålerne skal reduseres og på sikt dras inn til fordel for overføring til kystflåten. I mellomtiden må de opprinnelige betingelsene som lå til grunn for dispensasjonen overholdes.

• Regjeringa foreslår å oppheve samfiskeordninga i sjarkflåten. Rødt mener at muligheten for fangstsamarbeid innafor gruppen under 11 meter bør fortsette, men med et annet rammeverk enn dagens samfiskeordning. Hensikten må være å bedre sikkerheten og arbeidsmiljøet i sjarkflåten og unngå en skjult strukturering. 

• Turistfisket er knapt nevnt i meldinga. Dette fisket er imidlertid blitt en så omfattende del av ressursuttaket at det burde inngått i kvotereguleringene. Turistfisket må bli en del av den videre debatten med utgangspunkt i sterkere regulering og begrensning.

Strukturmeldinga fra regjeringa går i feil retning.  Skal vi unngå islandske tilstander, der noen få storkonsern har tilranet seg rettigheten til fisken og andre marine, utnyttbare verdier i havet, trengs det tiltak som reverserer kapitaliseringa av denne rettigheten. Skal det skje, må kystfolket fortsatt stå opp for fiskerilovverket, som slår fast at de marine ressursene tilhører folket i fellesskap og skal gi arbeid og bosetting langs kysten. Rødt Nordland vil følge dette opp i de sammenhenger vi er representert i fylkesting og kommunestyrer. Organisasjoner som kjemper for forsvar og styrking av folkets makt over havet og bærekraftig utnytting av verdiene, har Rødts støtte.

Christoffer Ellingsen,
Sortland

Gunnar Aarstein,
Vågan

Rødt Nordland

Trykk for å se kommentarer