KlasseromLeserinnlegg
SYNSPUNKT

Pals – et grunnleggende pedagogisk og etisk spørsmål

Pengene kommunen har sagt seg villig til å bruke på Pals kan også brukes til å ansette 4-5 fagpersoner som jobber uavhengig av skolen med å kartlegge, utrede og anbefale tiltak for de barna som trenger hjelp, skriver artikkelforfatteren.

AV Lesernes Mening
Publisert

Det er en meget spennende debatt som foregår rundt det om Pals skal innføres eller ikke. Den har engasjert så mange mennesker i Sortland som et politisk vedtak i kommunen sjeldent har gjort før. Hva gjør at Pals er så kontroversielt blant både foreldre, lærere, spesialpedagoger, psykologer og politikere?

Intensjonen min med dette innlegget er å oppfordre alle foreldrene til å sette seg inn i saken og gjøre seg opp en mening. Pals er et svært omfattende program som vil forandre skolehverdagen til barna våre fra grunn av. Jeg mener derfor at det er vi som foreldre som skal godkjenne eller i det minste bli hørt om vi ønsker at et slikt program skal bli innført for våre barn eller ikke.

Pals er et svært omfattende program som vil forandre skolehverdagen til barna våre fra grunn av. Jeg mener derfor at det er vi som foreldre som skal godkjenne eller i det minste bli hørt om vi ønsker at et slikt program skal bli innført for våre barn eller ikke.

Det er meget bra at kommunen ønsker å bidra til at barn som blir mobbet og barn med atferdsvansker blir tatt på alvor. Kommunen har sagt seg villig til å bruke mye penger for å forbedre skolehverdagen for barna våre, der de ønsker å gjøre en «god jobb for barnas psykososiale miljø» (se tidligere innlegg fra den 18.09 i Bladet Vesterålen fra kommunepsykolog Elisabeth Sjølie). Kommunen har kommet fram til at de ønsker å satse på Pals. Det er all grunn til å se fra ulike sider på om vi egentlig trenger Pals.

Vi mennesker har i all tid lett etter universale løsninger på våre eksistensielle problemer. Pedagoger og psykologer prøver med utgangspunkt i erfaring og forskning å utvikle programmer som skal hjelpe oss. I dette tilfellet, å forebygge og redusere atferdsvansker og mobbing. Vi prøver så med forskning å undersøke om programmet gjør jobben sin på en forsvarlig måte.

Kommunepsykolog Elisabeth Sjølie viser til Ungsinn/RKBU sin vurdering av hvorvidt Pals kan vise til slik forskning, der Pals blir plassert på Evidensnivå 3. Jeg oppfordrer alle, men særlig oss foreldre å lese nøye hva Ungsinn skriver om Pals (Søk på google etter «Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling - Ungsinn» og «Ungsinn i ny drakt»). Det er interessant å lese Ungsinn sin vurdering av Pals, som finner at «Resultatene var etter 2 års implementering positive for problematferd i skolen, mens forskere fant ikke signifikante (dvs ingen vesentlig forbedring, anm. UT) på elevenes sosiale kompetanse eller læringsmiljø».

Det er også viktig å forstå mer inngående hva evidensnivå 3: funksjonelt virksomt tiltak sier. Under «Ungsinn i ny drakt» finner vi en mer forståelig beskrivelse av evidensnivå 3: «På dette nivået er det gjennomført effektevalueringer som demonstrerer at tiltaket leder til ønskede forandringer i målgruppen. (…) Kvaliteten på evalueringene gjør imidlertid at man ikke kan utelukke at endringene som vises kan være forårsaket av andre faktorer enn tiltaket. Man har en indikasjon på at tiltaket kan være virksomt».

Med andre ord vurderer Ungsinn at det er usikkert om den positive effekten en har målt på atferdsvansker kommer av selve programmet. I tillegg har tiltak som ble brukt på alle barn (for eksempel såkalte bra-kort som blir delt ut til de barna som følger reglene) ikke gitt en målbar positiv effekt på læringsmiljø og sosial kompetanse.

Saken fortsetter under annonsen.

Nå kunne man tenke at en derfor bare innfører de delene av Pals som går på problematferd i skolen. Men Ungsinn skriver videre at «Analyser av forskjeller mellom de fire Pals-skolene viste en signifikant sammenheng mellom hvor godt Pals var implementert og i hvilken grad programmet klarte å begrense problematferd både på skolen og i klassen». Det vil si, innføres bare deler av Pals har den ikke lenger så god effekt på problematferd.

Vi bør også være forsiktig med å legge for mye vekt på forskning. Vi kunne ha forsket på om en genser holder oss varm og vi ville selvfølgelig finne at den gjør det. Men hva hvis det er sommer, er det fornuftig å ta på seg en genser fordi den holder oss varm? Det er det viktige spørsmålet vi må stille oss i forhold til Pals

Vi bør også være forsiktig med å legge for mye vekt på forskning. Vi kunne ha forsket på om en genser holder oss varm og vi ville selvfølgelig finne at den gjør det. Men hva hvis det er sommer, er det fornuftig å ta på seg en genser fordi den holder oss varm? Det er det viktige spørsmålet vi må stille oss i forhold til Pals. For det er tross alt slik at det allerede jobbes med atferdsvansker, klassemiljø og mobbing i kommunen der både helsesøster, PPD, barnevernet og BUP samarbeider med skolen og familiene.

Det å innføre et program som Pals er ikke det eneste alternativet vi har. De pengene kommunen har sagt seg villig til å bruke på Pals kan også brukes til å ansette 4-5 fagpersoner som jobber uavhengig av skolen med å kartlegge, utrede og anbefale tiltak for de barna som trenger hjelp.

Fordelen her er at det er fagpersoner som selv har ønsket å jobbe med slike vansker, har en høyt spesialisert utdanning og underligger strenge krav i forhold til taushetsplikt og personvern. I tillegg kan disse personene brukes i det som kalles «systemsaker» der klasser som har spesielt store utfordringer ber om assistanse, for eksempel på grunn av dårlig klassemiljø. Fordelen er at bare klasser som virkelig trenger hjelp får «behandling». Denne skjer i samarbeid med foreldre som hele veien blir forklart hva man ønsker å innføre og der både elever og foreldre kan komme med innspill. Dette sikrer en transparent prosess der brukerne, altså barna og foreldrene, har størst mulig påvirkningskraft.

Jeg oppfordrer derfor alle foreldre å avgjøre selv om det pedagogiske og etiske rammeverket i Pals holder mål og er i tråd med egne forestillinger om normer og verdier man ønsker å formidle til sine barn.

Ask Baumgartner

pappa