Leserinnlegg
SYNSPUNKT

Omsorgen for eldre i Hadsel kommune

Over flere år har jeg besøkt familiemedlemmer på sykehjemmene, både på Ekren og på Stokmarknes. Jeg har mange ganger, over flere år, besøkt, sett og observert familiemedlemmer og andre beboere i institusjonene. Hver gang jeg er der spør jeg meg selv: Hvor mange av menneskene jeg møter er i en slik forfatning at de kan overflyttes til en omsorgsbolig? – Svaret er alltid: Ingen.

AV Harald Trasti | Melbu
Publisert
Oppdatert:

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester § 3-1. pålegger kommunen å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Omsorg for eldre er en lovpålagt kommunal oppgave.

I 2016 skrev eldreaksjonen i Hadsel i brev til kommunen at «å erstatte sykehjemsplasser med såkalte heldøgnsbemannede omsorgsboliger er en farlig vei å gå. Dette vil føre til at flere får for lite omsorg, Vi trenger flere sykehjemsplasser, slik at terskelen for å få plass blir betydelig lavere.»

Hadsel kommune ser nå ut til å planlegge å erstatte sykehjemsplasser i kommunen med omsorgsboliger. Kommunen påstår dette vil gi bedre tilbudet til eldre enn omsorg i institusjon. For noen få unntakstilfeller kan nok dette være riktig. For de fleste eldre vil imidlertid tilbudet påregnelig bli uverdig og urealistisk.

På denne bakgrunn er det all grunn til å rope et varsko og støtte opp om underskriftskampanjen eldreaksjonen har startet mot den veien Hadsel kommune ser ut til å ville velge når det gjelder omsorg for eldre.

Hva er en heldøgnsbemannet omsorgsbolig?

En omsorgsbolig er et tilbud til eldre og personer med funksjonssvikt som gjør det vanskelig å mestre hverdagen i eget hjem. Boligen er en utleiebolig. Leietaker betaler markedsmessig husleie og boligen er leietakers hjem. Leie av omsorgsbolig utløser ikke tilgang på nye kommunale tjenester og er derfor bare en rent bygningsteknisk tilrettelagt bolig.

I en heldøgnsbemannet omsorgsbolig er «beboeren fortsatt hjemmeboende, men har bolig i nærheten av helse- og omsorgspersonale som kan gi tilsyn og ellers bistå med tilrettelegging, råd og veiledning i dagliglivets gjøremål».

Økonomi

På internett finnes informasjon om prisnivået på omsorgsboliger i mange av landets kommuner. På Hadsel eiendoms hjemmeside er husleien ikke oppgitt. Det står imidlertid at «Husleien ligger på omtrent samme nivå som det ordinære leiemarkedet». Dette er også situasjonen i øvrige kommuner.

Leieforholdets rent forretningsmessige art illustreres av at VG den 22. juli 2017 hadde et oppslag om at da en leietaker på Lamarktunet på Sortland døde, og etterlatte samme dag sa opp omsorgsboligen på Lamarktunet, fikk de etterlatte en regning fra kommunen på 39.000 kroner fordi oppsigelsestiden var tre måneder.

Eldre mennesker som flytter fra tidligere bolig til omsorgsbolig har i regel en allerede nedbetalt bolig og ingen husleie. Flytting til omsorgsbolig medfører at det på nytt må betales full markedspris for den nye bolig resten av leieperioden. Leietakeren starter med andre ord, ved slutten av livet, forfra, når det gjelder det å skaffe seg husvær.

En omsorgsbolig er at altså, på denne bakgrunn, et kostnadskrevende tilbud som i alt vesentlig er egnet for de som har nødvendig behov for en bygningsteknisk tilrettelagt bolig

Husleien i disse boligene er så høy at denne alternativt kunne ha betjent et lån til kjøp av egen millionbolig, med de betydelige gevinster i form av verdistigning, skattefordeler, m.v. dette ville innebåret. Det er, på denne bakgrunn, ingen tvil om at det å leie en omsorgsbolig for de fleste er et vesentlig økonomisk tapsprosjekt.

Saken fortsetter under annonsen.

Tilgang på omsorg

Det er viktig å være klar over at det å flytte inn i en omsorgsbolig ikke er det samme som at en automatisk får omsorg. Retten på omsorg i en omsorgsbolig er den samme som alle i kommunen har på kommunale tjenester, uansett i hvilken bolig eller hvor i kommunen vedkommende måtte bo, og krever innvilgelse av søknad til kommunen.

Slike tilleggstjenester er heller ikke gratis. Kostnadene er de samme enten man bor i omsorgsbolig eller eget hjem, hvor som helst i kommunen. Hadsel kommune har strenge kriterier for å innvilge søknader om kommunale omsorgstjenester.

I praksis vil pårørende måtte regne med å stille opp, mer eller mindre som om familiemedlemmet hadde blitt i sitt nedbetalte, tidligere, hjem.

En omsorgsbolig er at altså, på denne bakgrunn, et kostnadskrevende tilbud som i alt vesentlig er egnet for de som har nødvendig behov for en bygningsteknisk tilrettelagt bolig. Dette kan være et godt tilbud for noen. For de fleste eldre er det imidlertid neppe uløselige bygningstekniske grenser som gjør at de ikke langer klarer seg hjemme. De fleste vil, på denne bakgrunn, sannsynligvis være best tjent med å bo hjemme i egen bolig så lenge som mulig, og der få de kommunale omsorgstjenestene de uansett har juridisk krav på etter § 3-1. «Behov for tilsyn, bistand, tilrettelegging, råd og veiledning i dagliglivets gjøremål» kunne enkelt vært løst med et ambulerende kommunalt tjenestetilbud, til langt lavere pris for alle.

Sykehjem

Drivkraften bak satsingen på omsorgsboliger og intensjonene om å redusere antall sykehjemsplasser i Hadsel kommune er selvfølgelig kommunens økonomiske situasjon. Omsorgsboliger er billige, ja faktisk potensielle inntektskilder for kommunen, der kostnader, og til dels også omsorgsarbeidet, veltes over på de gamle og deres pårørende.

Over flere år har jeg besøkt familiemedlemmer på sykehjemmene, både på Ekren og på Stokmarknes. Jeg har mange ganger, over flere år, besøkt, sett og observert familiemedlemmer og andre beboere i institusjonene. Hver gang jeg er der spør jeg meg selv: Hvor mange av menneskene jeg møter er i en slik forfatning at de kan overflyttes til en omsorgsbolig? – Svaret er alltid: Ingen.

Personalet på sykehjemmet er vennlige og behandler de eldre, og oss som besøker dem, med vennlighet og respekt. Likevel har jeg dessverre nylig personlig opplevd svært kritikkverdig håndtering av en døende pasient i sykehjemmet på grunn av kritisk plassmangel.

En omsorgsbolig forutsetter at beboerne har så høyt funksjonsnivå at de er i stand til, med noe tilsyn, å bo i egen bolig. Det er normalt at aldring innebærer tiltakende funksjonssvikt på mange områder parallelt. Bygningsmessig tilrettelegging og «tilgang på daglige råd» kan ikke over tid kompensere for denne normale, globale, progressive utviklingen av funksjonssvikt. Eldre vil i beste fall vil være i stand til å klare seg i en slik bolig i en kortere overgangsperiode, før funksjonssvikten blir så vesentlig, og rammer så bredt, at inntak i sykehjem uansett blir uunngåelig. Omsorgsboliger er mellomstasjoner og reduserer ikke behovet for sykehjemsplasser. Innleggelse i institusjon vil før eller senere uansett bli nødvendig. Med den betydelige økningen i antall eldre vi nå står overfor er troen på at sykehjem kan erstattes med omsorgsboligen en illusorisk, uverdig og farlig vei å gå.

Harald Trasti

Melbu

Trykk for å se kommentarer