Stokmarknes sykehjem illLeserinnlegg
SYNSPUNKT

Omsorg for eldre i Hadsel

Vi må kunne kreve bedre begrunnelser for reduksjon av sykehjemsplasser enn uttalelser om skjevfordeling av ressurser og noe som fremstår som vilkårlige prosentangivelser, skriver artikkelforfatteren.

AV Innlegg
Publisert
Oppdatert:

Gro-Marith Villadsen og Kurt Jenssen kommenterer 14. april i Bladet Vesterålen at Hadsel kommune, når det gjelder kvaliteten på omsorgstjenester, er rangert som nummer 410 av 423 kommuner på Kommunebarometeret for 2017.

Kommunebarometer og kommunal omsorg

I leserinnlegget står det at kommunen kan «ta i bruk kunnskapen som fremkommer i kommunebarometeret til aktivt å utvikle tjenestene og gjøre valg på gode alternativer for utvikling». Hadsels rangeringer på Kommunebarometeret fra 2010 til 2017 er imidlertid i så måte ikke oppmuntrende: Nummer 398, 400, 411, 405, 379, 305, 359 og 418. Hadsel kommer dårlig ut hvert eneste år. Plasseringen i 2017 er den laveste rangering som hittil er målt. Dette støtter ikke forsikringen om at Hadsel bruker barometeret «aktivt for å utvikle tjenestene og gjøre valg på gode alternativer for utvikling».

I leserinnlegget fastholdes det at 25 prosent av de som bor i sykehjem i Hadsel i dag er feilplassert og hører hjemme i omsorgsbolig. Tallet er ikke nærmere begrunnet og kan fremstå som vilkårlig.

Aina Nilsen og Hanne Elise Skare skrev 17. april i Bladet Vesterålen om Hadsels forslag til omsorgsplan. I hovedtrekk er artikkelen en grei oppsummering av kommunens plan for kommunal implementering av nasjonal helsepolitikk det er full enighet og oppslutning om.

Ny omsorgsplan i Hadsel – mer enn bare sykehjemsplasser

Saken fortsetter under annonsen.

Det siste avsnittet i artikkelen setter imidlertid fokus på det mange ser som vanskeligheten med planen. Forfatterne skriver: «I 2017 brukte Hadsel kommune 62 millioner på fordelt på noe over 70 sykehjemsplasser, mens det ble brukt 56 millioner fordelt på over 400 brukere i hjemmetjenesten. Dette gir en indikasjon på en skjevfordeling av ressursene» (uthevet av meg).

Forfatterne synes å mene at fjerning av sykehjemsplasser er nødvendig og rettferdig fordi dette vil redusere en «skjevfordeling». Forfatternes påstand i den uthevede siste setning i ovenstående avsnitt er imidlertid en logisk feilslutning. Den fordeling av ressurser de viser til er ikke nødvendigvis en skjevfordeling, men en påregnelig følge av at opphold og pleie i sykehjem alltid er, og alltid vil bli, langt mer kostnadskrevende for kommunen enn hjemmehjelp og omsorgsbolig. Hva som er korrekt og adekvat fordeling av ressurser, er altså ikke spørsmål om lik fordeling, men om korrekt og adekvat, ulik fordeling, styrt av ulike behov for omsorg hos den enkelte.

25 prosents reduksjon av antall sykehjemsplasser i Hadsel er umiddelbart svært urovekkende for oss som bor i kommunen. Vi må kunne kreve bedre begrunnelser enn uttalelser om skjevfordeling av ressurser og noe som fremstår som vilkårlige prosentangivelser.

Uten slike begrunnelser kan planen om å bygge ned sykehjemsplasser i Hadsel fremstå som dreining mot at samfunnsansvar for en sårbar gruppe forskyves mot og overlates til den enkelte og deres pårørende. I likhet med andre reformer i nyere tid, som har tatt sikte på å bygge ned velferdssamfunnet, fremstilles denne som en forbedring, men kan i virkeligheten være et skritt i retning kutt og privatisering.

Harald Trasti