Leserinnlegg
SYNSPUNKT

Måtte Finnmark leve! Av Reinhard Mook, UiT

Sammenslutninger «på befaling» mot den ene parts vilje har alltid over hele verden ført til spenning.

AV Leserinnlegg
Publisert
Oppdatert:

Sett fra Oslo kan et eget fylke for 70 000 mennesker fremstå som en uting. I rasjonaliseringens navn tenkes Finnmark gjort til anneks av Troms, for ikke å si Tromsø by.

Erfaringsregelen at like barn leker best tilsier at ulike barn leker best hver for seg. De geografiske, demografiske og historisk-kulturelle egenheter av Finnmark er åpenbart ikke for alvor tatt hensyn til. Det kan virke som om ideologi og interesser båret av en gitt konstellasjon av makt mest vest og sør for fylket har bestemt.

Sammenslutninger «på befaling» mot den ene parts vilje har alltid over hele verden ført til spenning. Selv om finnmarkingene forventes å være lovlydige og knapt tenker på sivil ulydighet, vil statsmakten som tvinger neppe gå inn i historien som aktøren møtt med sympati. Heller ikke i historisk tilbakeblikk står det glans av Attenhundretall-Norges hierarkiske oppfatning av raser og kulturer som har legitimert en nasjonalistisk fornorskingspolitikk ikke minst ætter i dagens Finnmark har lidt av. Under den «kalde krigen» har området vært tiltenkt den tvilsomme rollen som en puffer.

Respekt for fylkets innbyggere skulle tilsi spørre dem i et så vesentlig spørsmål som eget fylkets oppløsning. Det er ikke bare spørsmål om å viske bort på kart en fylkesgrense, men om å flytte myndighet og midler ut av rommet som skal betjenes. Politikkens demografiske og økonomiske interesse-tyngdepunkt flyttes ut av Finnmark. Over tid kan området lide skjebnen å bli et uttært haleheng. Norge ville i denne sak handlet klokt å ta seg Sveits som forbilde å spørre dem det gjelder.

Saken fortsetter under annonsen.

Det måtte ligge i hele landets interesse om finnmarkingenes votum ble avgjørende. Bedre en mang en politiker vet som regel den vanlige borger hva som gagner best. Uten å vekke til live den ene eller den annen «fare» kan staten som helhet være tjent med fornøyde borgere i den nordøstlige kant. Det kan være verdt mer for samfunnet enn den monetære og ideologiske prisen det måtte koste å beholde dagens administrative selvstendighet.

Reinhard Mook

Uit

Trykk for å se kommentarer