Leserinnlegg
SYNSPUNKT

Gratulerer med dagen!

Kvinnedag. En omdiskutert dag. Noen mener vi ikke trenger den, vi er jo likestilte. Mens andre mener den er like aktuell nå som før, fordi vi ikke er kommet dit vi skal enda når det gjelder likestilling.

AV Innlegg
Publisert
Oppdatert:

Jeg har tenkt mye på kvinnedagen de siste ukene. For meg er det ingen tvil om at den fortsatt er viktig. Ikke bare fordi arbeidet med likestilling her til lands ikke er ferdig. Men også fordi kvinnedagen er en fin måte å markere solidaritet med kvinner i andre land hvor det er langt ifra likestilling.

Her i landet tjener fortsatt kvinner, gjennomsnitlig, mindre enn menn. Det er også færre kvinnelige ledere og toppledere. Maktforhold, både når det gjelder penger og posisjoner, er skeivt fordelt. Kvinners seksuelle frigjøring og frigjøring generelt er ikke over. Fortsatt er det mange tabuer og fordommer, trakassering, latterliggjøring og stillhet, når det gjelder kvinner og sex, kvinner og helse, kvinner og utseende. PCOS, menstruasjon, kropp, sex, diskuteres lite. Barn oppdras enda ulikt, og gis ulike muligheter, blant annet når det kommer til klær, utifra kjønn. Og det er bare noen eksempler.

Samtidig har vi heldigvis kommet lengre enn mange andre land. Jeg jobber med flyktninger, og snakker med mine «bonusbarn» om likheter og forskjeller mellom Norge og andre land. Det gir meg noen perspektiver, som gjør meg takknemlig for å bo i Norge, selv om kampen om likestilling ikke er over. Jeg har aldri gått på skolen i frykt for å bli skutt, fordi jenter ikke skal gå på skole. Jeg har aldri vært ute og syklet, kjørt bil, shoppet, hengt med venner, reist, med frykten om straff. Eller måttet hatt et mannlig følge med meg, fordi jenter ikke kan sykle, kjøre bil, eller reise alene. Jeg har kledd meg som jeg ville(bortsett fra da mamma kommanderte strømpebukser, kjoler og hårbøyle på meg), håret har vært i alle mulige farger og løst og synlig. Jeg har kunnet jobbet, tjent mine egne penger, bodd alene, ikke måttet gifte meg eller gofte meg med noen jeg ikke var forelsket i. Jeg har til og med kunnet forvente at en mannlig venn eller kjæreste skulle kunne støvsuge, vaske, lage mat og hjelpe til med barnepass, eller ikke være ute med vennene sine fordi han trengtes hjemme.

Flere ting som vi kanskje tar som en selvfølge, er en absolutt utenkelighet for mange andre kvinner. Så kvinnedagen for meg, er ikke bare for oss i Norge, men like mye i solidaritet med kvinner rundt om i verden.

Saken fortsetter under annonsen.

Kampen for likestilling er ikke over.

Jeg feirer dagen med å gjøre akkurat som jeg vil, og jobber videre for at alle andre kvinner skal kunne gjøre akkurat det samme.

Gratulerer med dagen!

Kamilla Fossem, Sortland