KystflåtenLeder
BLADET VESTERÅLEN MENER

Solsida av fiskeriene

Det blir flere fiskere, og de selger for større verdier enn noen gang. Men det finnes ei bakside.

AV Bladet Vesterålen
Publisert

Norske fiskere skapte større verdier i fjor enn noen sinne tidligere. Fiskernes omsetning til Norges Råfisklag endte på 11,4 milliarder kroner. Det er ei solid økning, samtidig som det også er det fjerde året på rad de setter rekord på denne måten. Det kom mer fisk på land, samtidig som prisene var gode, og torsken sto for over halvparten av verdiene som ble omsatt i Råfisklagets distrikt i fjor.

Tallet er formidabelt og forteller at det er mye å få ut av fisken. Samtidig er det fortsatt noe å gå på. Enda sterkere vekt på kvalitet, og enda mer tilrettelegging for å få spart noe av kvotene til andre halvår vil bety nye rekorder i framtida.

Det er store muligheter for å gjøre det godt på havet. Det begynner også å vises gjennom at flere nye fiskebåter registreres, og at det faktisk blir flere yrkesfiskere igjen, etter flere tiårs frafall fra næringa. Inntektene har ikke bare ført til muligheter for å tjene penger, men også bedre arbeidsforhold, skiftordninger for mannskap, og komfort ombord på båten.

Det er mange lyspunkt, og kombinasjonen av god forvaltning, godt markedsarbeid og naturens velvilje betyr mye positivt for kysten.

Men de økte tallene forteller ikke hele historien. Lønnsomhetsundersøkelsen fra Fiskeridirektoratet forteller at de samlede utbetalingene til lønninger for fiskere falt i 2016, mens verdiskapningen derimot ga rederne sterkt økte inntekter. Det går fram av en kronikk av Arne Luther og Torbjørn Trondsen i Kystens Tankesmie.

Saken fortsetter under annonsen.

Men de økte tallene forteller ikke hele historien

Og selv om det er blitt flere fiskere de siste to årene, er det skjedd en massiv avskalling fra yrket om man ser hele 15-års-perioden siden daværende fiskeriminister Svein Ludvigsen (H) slapp løs struktureringer, sammenslåing og omsetning av kvoter i kystflåten. Da finner vi at rundt 4.300 fiskere er forsvunnet ut av næringa – eller hver tredje fisker. Konsekvensene av en slik flukt fra næringsveien som har vært helt grunnleggende langs store deler av kysten, kunne man gjerne sett på.

I kronikken peker Trondsen og Luther også på at det har skjedd ei betydelig oppbygging av gjeld i fiskebåtrederiene. Gjelda er doblet siden Ludvigsens struktureringer tok laus. Bare i løpet av 2016 ble gjelda doblet, først og fremst på grunn av kvotekjøp. Det skaper sårbarhet for endrede konjunkturer, og det forteller at en stor del av verdiene som skapes ikke blir værende i kystsamfunnene, men ender i bankenes hovedkontorer i Oslo.

Når fiskeriminister Per Sandberg (Frp) forbereder sin stortingsmelding om fiskeripolitikken, må hele bildet fram, ikke bare solsida.