1473163003395.jpgLeder
BLADET VESTERÅLEN MENER

Isfritt – og så?

Kjedereaksjonene som kan komme når iskanten blir borte i den formen vi kjenner den i dag, er vanskelig å se.

AV Bladet Vesterålen
Publisert

Det nordlige Barentshavet er i ferd med å skifte fra arktisk til atlantisk klima. En ny studie, publisert av Sigrid Lind ved Havforskningsinstituttet, forteller at isen i Barentshavet ser ut til å bli borte. Havet kan bli varig isfritt. Området varmes opp raskere, og isen forsvinner i større omfang enn ellers i Arktis – selv om vinteren, fordi det tilføres mindre sjøis fra Polhavet. Varmt, atlantisk sjøvann, som før holdt seg i dypet, blander seg med vannmassene i de øvre lagene, og resultatet er altså at Arktis krymper.

Et isfritt nordlig Barentshav vil ha betydning for både fiskeri, petroleum, turisme, forskning og forvaltning. Sørlige fiskearter som torsk er allerede i ferd med å flytte inn i området, og havet vil bli tilgjengelig året rundt.

Men forandringen er så stor at det er vanskelig å ha oversikt over følgene. Iskanten er i dag et område med et yrende liv, blant annet av arter som utgjør levegrunnlaget for den livsviktige lodda. Kjedereaksjonene som kan komme når iskanten flytter seg, eller blir borte i den formen vi kjenner den i dag, er vanskelig å se. Det vi veit, er at ubalanse i det sårbare økosystemet i nord kan få store følger. Så langt har vi fått forbigående smaksprøver på bitre piller gjennom lodde-kollaps, torske-kollaps og selinvasjon på slutten av 1980-årene. Men vi kan ane at symboltunge og enestående arter som isbjørn vil ha en usikker framtid.

 Så langt har vi fått forbigående smaksprøver på bitre piller gjennom lodde-kollaps, torske-kollaps og selinvasjon på slutten av 1980-årene

Saken fortsetter under annonsen.

Oppvarmingen er så omfattende, og kommer som resultat av så store og komplekse prosesser, at det ikke er gitt lettvinte løsninger – eller kanskje ikke løsninger i det hele tatt.

Den nye studien må tas som et dramatisk varsko, og bør naturlig innlede et større arbeid med å forutsi konsekvensene, og gjøre det som gjøres kan for å redde utsatte arter og ta vare på det spesielle biologiske mangfoldet i nord.

Samtidig bør dette varskoet om følgene av klimaendringene være enda en spore til å ta alvorlig affære med livsstil, regelverk og mentalitet som ikke makter å se alvoret i at mennesket gjennom sin egen aktivitet holder på å sage av greina man sitter på.

Trykk for å se kommentarer