HavfiskeLeder
BLADET VESTERÅLEN MENER

Grunnloven og havet

Rettssaka om miljøparagraften i Grunnloven er for viktig til å stoppe i tingretten.

AV Bladet Vesterålen
Publisert
Oppdatert:

Staten ble frifunnet i den såkalte klimarettssaken denne uka. Oslo tingrett slår fast at statens tildelinger i 23. konsesjonsrunde i Barentshavet er gyldige. Med det har Natur og Ungdom, Greenpeace og Besteforeldrenes klimaaksjon tapt søksmålet om Grunnlovens paragraf 112, miljøparagrafen som sier at enhver har rett til et miljø som sikrer helsa, og at ressursene skal forvaltes så kommende generasjoners rettigheter blir ivaretatt.

Leder i Natur og Ungdom, Ingrid Skjoldvær, er sterkt uenig med dommen og hevder at norsk oljepolitikk svikter framtida og retten hennes generasjon har til et sunt miljø.

Tingretten har lagt til grunn for frifinnelsen at Grunnlovens miljøparagraf ikke omfatter utslipp fra norsk olje og gass i utlandet. Dommeren vil bare regne med utslipp som oppstår i Norge. Utgangspunktet er at hvert land har ansvar for «sin» forurensning, så når vi eksporterer klimautslipp, er den – flåsete sagt – ikke «vår» lenger.

Global oppvarming lar seg verken stanse i passkontrollen på Gardermoen eller på Storskog.

Tatt i betraktning hva vi faktisk veit om konsekvensene av klimagasser, er det et resonnement som ikke holder vann. Realiteten er at vi får virkninger her heime i retur for norsk olje i hvert eneste land der den brennes. Det skjer blant annet i form av klimaendringer, mer ekstremvær, skred og flom, fare for endringer i Golfstrømmen, og migrering av fiskebestander. Global oppvarming lar seg verken stanse i passkontrollen på Gardermoen eller på Storskog.

Saken fortsetter under annonsen.

Saksøkerne er pålagt av tingretten å betale 580.000 kroner i saksomkostninger til Olje- og energidepartementet. Det er en uforståelig beslutning fra retten, når alle instanser betegner det som viktig og prisverdig at ei slik sak kommer opp for å gå opp prinsipielle grenser. Uansett utfall har den rettslige prøvingen av Grunnlovens miljøparagraf bidratt til viktig avklaring og bevisstgjøring. Den samfunnsmessige betydningen av saka burde tilsi at miljøorganisasjonene ikke ble straffet for å ta den opp.

Betydningen av saka går også ut over selve miljøparagrafen. Det handler om hvorvidt bestemmelsene i Grunnloven være reine papirtigre med kun veiledende betydning, eller om vi skal ha et system preget av en tankegang som i USA, der grunnloven faktisk har praktisk betydning.

Til tross for nesestyverne, kan saksøkerne også glede seg over noe. Retten har gjort en viktig prinsipiell avklaring: Miljøorganisasjonene fikk medhold i at Grunnlovens miljøparagraf er en rettighetsbestemmelse. Paragrafen er gitt et konkret innhold, til tross for regjeringsadvokatens bestemte argumentasjon underveis i retten. Det betyr at Grunnloven faktisk kan sette grenser for hvor miljøskadelige vedtak staten kan gjøre.

Nå som dommen er offentliggjort er ankefristen fire uker. Det skal miljøorganisasjonene ta stilling til i tida framover. Det er for alle parters del å håpe at saka kan tas helt til topps i rettssystemet. Sakas karakter tilsier det, og det vil være svært uheldig dersom denne viktige prøvingen av Grunnlovens faktiske betydning skulle stanses av økonomiske forhold.