Jordbruk i Vesterålen.Leder

Bladet vesterålen mener | Vårens vakreste eventyr?

AV Leder
Publisert

Påska står for døra. Ei høytid som først og fremst har sitt utspring i Jesu Kristi siste nattverd, korsfestelse, lidelse, død og oppstandelse. For mange handler påska om tid med familien, turer i skog og mark, og sist men ikke minst, mye god mat.

Uten at man nødvendigvis tenker over det, er mye av den tradisjonelle påskekosen prisgitt arbeidet til bøndene. Egg til frokost og lammelår til middag står som de to viktigste, men for mange turgåere er grillpølsene en selvfølge på tur. Det samme gjelder poteter og grønnsaker, melk og ost og mye annet av den gode maten som vi koser oss med i påska.

For de tillitsvalgte i Norsk Bonde- og småbrukarlag og Norsk Bondelag er påska dette året en pustepause før det braker løs med jordbruksforhandlingene, som skal være avsluttet til den 16. mai, ganske nøyaktig en måned fra nå.

Nyslått landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) får neppe noen enklere oppgave enn sine forgjengere med å ro forhandlingene i land. Og som folkevalgt for mer landbruksvennlige KrF, er nok kravene og forhåpningene til henne høyere enn hva de har vært de siste årene.

Saken fortsetter under annonsen.

Lamminga, som for mange bønder også tar til i dagene etter påske, karakteriseres av mange, ikke minst bøndene selv, som vårens vakreste eventyr. Det samme har også vært sagt om jordbruksforhandlingene, men med en noe mer satirisk tone.

Det norske landbruket har under Erna Solbergs regjering gått gjennom store omstillinger, samtidig har de naturgitte forutsetningene tidvis vært gode, og tidvis – som i fjor – katastrofale. Dette kan verken landbruksministeren eller noen andre gjøre noe med. Intet år er likt, og det er bare å håpe på en bedre vekstsesong for bøndene i år.

Det er flere ganger blitt hevdet fra regjeringshold at det føres en politikk som skal styrke det norske landbruket. Ser man enkelt på det, kan kanskje ordninger som tillater å bygge enhetene så store som mulig, virke som en enkel måte å ruste næringa på. Men som erfaringene har vist, klarer ikke salget av produktene å følge etter. Derfor er overproduksjon på sau og gris et faktum, og Tine forbereder seg på magrere tider framover. Bortfall av eksportsubsidier gjør at Jarlsberg-osten, som er svært etterspurt i mange land, ikke vil kunne eksporteres lønnsomt fra og med 2021. Dette vil også virke inn på omsetninga av melkekvoter. De som ønsker å gi seg kan kanskje bli nødt til å selge hele 70 prosent av kvota til staten, og for de som ønsker å kjøpe opp mer kvote, vil det bli kamp for å sikre seg større leveringsrom.

Regjeringa har også hevdet at inntektene til bøndene har økt, men tallgrunnlaget som legges fram for forhandlingspartene viser noe annet.

En kan ikke gjøre annet enn å ønske både landbruksministeren og faglagene lykke til med årets jordbruksforhandlinger, men noe eventyr blir det nok ikke – i år heller.

Trykk for å se kommentarer