Bilde av Evenes flyplass.jpgLeder

Bladet Vesterålen mener | Miljøbevegelsens prioriteringer

Det framstår som underlig at miljøbevegelsen tilsynelatende ikke engasjerer seg i en storstilt utbygging med direkte konsekvenser for fem naturreservat.

AV Bladet Vesterålen
Publisert
Oppdatert:

En ny reguleringsplan for Evenes flystasjon er under utarbeidelse. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er planmyndighet, og prosessen er i gang. Blant de som er kommet med innspill til prosessen er Fylkesmannen i Nordland, som framhever at naturverdiene legger en avgjørende premiss på planlegginga, og at miljø- og verneverdiene i dette området er svært store.

Evenes våtmarksystem består av fem separate naturreservat som sammen og hver for seg utgjør verdifulle våtmarksområder, og til sammen et helt våtmarkssystem. Her er blant annet et av de få naturlig næringsrike vassdragene i Nord-Norge. Området har såkalt rikmyr, og viktige hekkeplasser for fuglearter – også arter som er sterkt truet og sårbare. Samtidig er man allerede i dag påvirket av forurensing fra Evenes flyplass.

Våtmarkssystemet ble innlemmet i Ramsarkonvensjonen om våtmarksområder av internasjonal betydning allerede i 2010. Formålet med den internasjonale avtalen er bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker. Ifølge naturmangfoldsloven skal hensynet til verneverdiene i slike områder tillegges vekt ved avgjørelsen av om det bør gis tillatelser, og ved fastsetting av vilkår.

Saken fortsetter under annonsen.

Både direkte inngrep, avrenning i anleggsperioden, avrenning av avisningsvæsker fra drifta i framtida, støy og andre forhold kan påvirke områdene. Fylkesmannen i Nordland slår fast at ny og utvidet militær aktivitet vil øke graden av forstyrrelser og støy for fugl, med følger både for overlevelse og reproduksjon. Det gjelder også anleggsarbeidene som skal skje.

Et leserinnlegg i Bladet Vesterålen stiller spørsmål ved hvorfor Naturvernforbundet ikke har engasjert seg – ikke engang med en høringsuttalelse – i forbindelse med reguleringsplanen. Selv om man ikke behøver å gå god for sterke påstander om skjulte motiv, framstår det som underlig at miljøbevegelsen tilsynelatende ikke engasjerer seg i en storstilt utbygging med direkte konsekvenser for fem naturreservat der Norge har påtatt seg et internasjonalt ansvar, og der truede arter er berørt. Man er kjent med utbyggingsplanene, men ser ikke ut til å ha lest høringsutkastet og er ikke kommet med innspill. En frivillig organisasjon gjør naturligvis sine egne prioriteringer, og lokallaget som sitter med ansvaret for å uttale seg, har sine begrensninger. Likevel er det slik at miljøbevegelsen i Norge i stor grad har tatt på seg rollen som en vokter av viktige naturverdier. Her ser det ikke ut til å fungere, og det i en sak med store dimensjoner.

Det er både overraskende og beklagelig, og det er ikke til å komme fra at det kan kaste en skygge over tilliten til en organisasjon som ellers er kjent for å engasjere seg både modig og ivrig på naturverdienes vegne i en rekke kontroversielle saker.