SASMeninger
BLADET VESTERÅLEN MENER:

Ikke lenger norsk-eid

AV Redaktør
Publisert

Etter å ha fått mandat til nedsalget fra Stortinget valgte Næringsdepartementet i forrige måned å selge statens aksjer i flyselskapet SAS. De 9,88 prosentene av aksjene i selskapet ble solgt for en samlet sum på 597 millioner kroner, og nyheten ble kunngjort av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

At næringsministeren selv ønsker å slå politisk mynt på saken, skyldes at salget er helt i tråd med Høyres næringspolitikk. I Høyre er direkte statlig eierskap ikke sett på som en mulighet til å styre selskaper direkte – i tråd med samfunnets og selskapets beste, men derimot en uting som bremser selskapets evne til å styre etter reine bedriftsøkonomiske kriterier.

Vi tror neppe staten kunne ha utøvd særlig sterk styring i viktige beslutninger i SAS med sine 9,88 prosent. Men vi ser at sterkt statlig eierskap i mange tilfeller kan bidra til at det tas beslutninger i tråd med samfunnets beste – og som kanskje ikke på kort sikt ses på som de beste for selskapet.

Saken fortsetter under annonsen.

Det er også et faktum at både den svenske og den danske staten fortsatt har eierandeler i flyselskapet som ble opprettet i kjølvatnet av andre verdenskrig, da de tre nasjonale flyselskapene i Norge, Sverige og Danmark slo seg sammen. Selskapet har gjennom alle disse mer enn 70 årene hatt de tre statene som eiere – inntil Norge nå selger seg ut.

Man kan med rette stille spørsmål ved hvorfor den norske stat nå fant det riktig å selge seg ut av selskapet. Normalt når man selger aksjer er det behovet for å frigjøre kontanter til andre formål som er hovedpoenget, medmindre man anser at det ikke lenger er mulig å tjene penger på fortsatt eierskap. Men de 597 millioner kronene salget innbrakte har Norge liten nytte av. Landet har mer penger enn det kan bruke – penger som i dag puttes inn på Statens pensjonsfond Utland, ofte omtalt som oljefondet.

I stedet synes det som ei beslutning som er motivert av to forhold – at man ikke ønsker å bruke eierskapet til å påvirke beslutninger i selskapet, og at man av den grunn ikke ser det hensiktsmessig å fortsette å eie aksjer. I tillegg ønsker nok regjeringa å markere at den mener alvor når den sier den er for privatisering.

At den svenske og danske stat fortsatt ser seg tjent med å være eier viser at de folkevalgte i disse landene vurderer dette annerledes. Dersom danskene og svenskene er villige til å bruke sin makt i selskapet, vil vi kunne se at jobber og funksjoner i enda større grad flyttes ut av Norge. Og i verste fall vil vi kunne oppleve et svekket norsk kompetansemiljø i SAS – og dermed også en svekkelse av norsk luftfartskompetanse.