Tyvtitt inn i det nye museet

Det nye Hurtigrutemuseet har tatt form i kloke hoder, og på papiret.

AV Tor Johannes Jensen
Publisert
Oppdatert:

Gunnar Næss fra Link Arkitektur og Multiconsult presenterte torsdag hvordan det nye Hurtigrutemuseet skal se ut.

– Mye er basert på arbeid andre har gjort før oss, slo han fast.

Nå feirer de Hurtigruta – og museet

Han trakk fram de framover-skrå åpningene på dekk, som er gjentatt i formen på vernebygget – og situasjonsplanen for museet.

– Vi har jobbet mye med å skape et ikonisk uttrykk. Det skal fortelle en historie i seg selv, og det er en sammenheng mellom bygg og båt, understreker arkitekten i samtale med Bladet Vesterålen.

Koble sammen

Det blir fornyet uteområde og parkering. Inne blir det blant annet kinosal.

– En av de store utfordringene med å koble bygget og båten sammen er at båten har sju plan og Trekantbygget har fire, og ingen av dem er på samme plan, sa han.

Utstillingene

Saken fortsetter under annonsen.

På det nederste planet blir det utstilling for dem som har minst tid. I «fraktekasser» omkring blir det småutstillinger med ulike tema.

På neste plan skal det være mulig å komme til seksjonen av gamle DS «Finmarken». Rundt skipet blir det glassgulv med utstillinger, som en illusjon av sjøoverflaten. Og så kan man komme inn til skipet.

– Når vi står her med det ferdige bygget og opplever entreprenørskapet som klarte å gjennomføre dette, tror jeg vi kommer til å være stolte og glade, sa arkitekten.

Administrasjonen til Museum Nord skal flytte inn på plan 2 i Trekantbygget.

– Jeg håper det er entreprenører her i dag. Det vil være mange måter å bygge dette på. Bygget åpner for det, sa han.

Anbudspapirene går antagelig ut til uka. Alle papirene er klare.

– Jeg er veldig spent på interessen. Vi har gjort noen grep så entreprenører kan utnytte sin egen kompetanse, samarbeide lokalt og få dette til for eksempel med å frakte seksjoner helt inn til byggetomta med båt. Det er jo ikke noe vanskelig bygg, sier han til Bladet Vesterålen.

Det nye museet

Vernebygget er formet med en omsluttende tett kvit ramme som er åpen mot øst og vest. Den kvite rammen utføres med båndtekking av metall. Mot øst gir dette en stor åpen glassvegg som eksponerer skipet maksimalt. Formen er inspirert av åpningene i skutesida som heller framover. MS «Finnmarken» var det første hurtigruteskipet med dette designet.

Masterplanen for det nye museet forteller om et museum som skal presentere samspillet mellom landsdelens båthistorie, utviklingen av navigasjon, kartlegging, fyr og merking, kampen for nordnorsk næringsliv, fiskeri, havneutbygging og nye steder og aktiviteter langs kysten. Målet er å få fram Hurtigrutas betydning i en større sammenheng.

I lasterommene skal filmprojiseringer og spesielle gjenstander fortelle viktig historie.

I vannlinja på det klassiske hurtigruteskipet skal det skapes et nytt «vannplan» av glass, der publikum skal kunne gå omkring. Under glass-skillet blir det et undervannspreg. Her vil temaene være Hurtigrutas samfunnsmessige betydning og skipenes egenskaper, og over vil det være mer personlige historier.

Omkring i egne «fraktkasser» skal det være miniutstillinger om utvalgte tema, og skipsmodellene som i dag står i museet, vil settes opp på stiliserte bølger. Installasjoner som minner om skjær og strømvirvler vil inneholde egne utstillinger.