«Vi kom som speidere og dro som venner»

Fem speidere fra Vesterålen dro på leir med 45.000 andre fra hele verden. Etter å ha opplevd turistattraksjoner i Washington, show, fornøyelsesparker og aktiviteter, er det noe helt annet Brage Olsen Lind vil huske.

AV Reisebrev
Publisert

Her er reisebrevet fra Brage Olsen Lind i Stokmarknes speidergruppe fra det som faktisk var en «once in a lifetime»-opplevelse:

Turen vår til den 24. verdensjamboreen startet i Folkvang, en liten kjøretur fra Gardemoen. Vi var fem stykker fra Vesterålen som skulle reise, Leon fra Sortland, Julianne fra Sandnes og Tale, Tuva og meg (Brage) fra Stokmarknes. Vi reiste sammen med en gjeng på totalt 40 stykker, der fire av dem var ledere. Vi var i tropp 6, og navnet vårt var «Happiness».

Jamboree er en stor speiderleir, den kalles også ofte for verdensleir. Jamboree arrangeres kun hvert fjerde år, og man kan kun dra på en jamboree som deltager én gang i livet. På den 24. jamboreen skulle 45.000 speidere fra 150 forskjellige land møtes. Leiren skulle befinne seg i staten West-Virginia i USA, på et stort leirområde kalt Summit Bechtel Reserve. Speiderorganisasjonene fra USA, Mexico og Canada skulle arrangere leiren sammen. Den norske kontingenten skulle være i Washington DC noen dager før leiren.

Vår tropp møttes en dag før avreise, og vi var 40 speidere som var veldig spent for en 15 dagers lang tur. Neste morgen gjorde vi oss klar for avreise og tok buss til Gardemoen, der vi gikk om bord på det første flyet, som skulle ta oss til Island. Fra Island tok vi fly til Dulles International Airport. Derfra tok vi buss til University of Marlyland, som skulle være hjemmet vårt for noen døgn.

Saken fortsetter under annonsen.

I Washington fikk vi sett alt som var nødvendig som turist i USAs hovedstad. Vi fikk sett Arlington National Cemetery hvor soldater lå begravet. Der fikk vi også sett vaktskifte ved den ukjente soldats grav. Vi fikk sett The Mall og Det hvite hus, Lincoln Memorial og National Air and Space Museum. I tillegg fikk vi en hel dag på fornøyelsesparken Six Flags America. Vi traff Washington midt i hetebølgen, det ble dermed harde dager, med mye varme og gåing.

Etter noen dager i Washigton DC tok vi en busstur til leirområdet. Der ble vi plassert ved siden av italienere og amerikanere. Alle ble plassert i tomannstelt med hver sin feltseng. Da var vi i gang. Det var ekstremt mange aktiviteter man kunne ta. Det var alt fra ziplines til rafting til sustainable treehouse.. Vi hadde mange fantastiske dager på leiren, vi fikk pratet med mennesker fra alle mulige slags land, vi fikk lært mye gjennom lærerike aktiviteter og kjent suget i magen på flere ziplines. Det eneste vi kanskje ikke var helt fornøyd med var den amerikanske leirmaten som inneholdt så mye sukker at til og med grovbrødet smakte søtt.

Det beste med speiderleiren var faktisk ikke aktivitetene eller showene. Det beste med leiren var faktisk menneskene og samholdet. Det var spesielt å se så mange mennesker fra ekstremt mange forskjellige nasjoner. 45.000 mennesker fra forskjellige land samlet på en plass, uten krangling eller konflikt. Alle var venner, og man kunne prate med alle som om man kjente dem. Det er det jeg vil huske, jeg vil huske alle samtalene jeg hadde med svensken, kineseren, vietnameseren, mexicaneren og amerikaneren. Jeg vil huske byttingen av speidermerker med japaneren, briten, sør-afrikaneren og inderen. Jeg vil huske folkene og samhold. Jamboreen var en opplevelse og jeg angret ikke et sekund på at jeg dro. Vi kom som speidere og dro som venner.

Trykk for å se kommentarer