Dilla på perler

BØ: En gammel tradisjon er blitt en slager for årets konfirmanter.

AV Mareno Leonhardsen
Publisert
Oppdatert:

Årets store slager til konfirmantene er lommeur med gravering, sier Elisabeth Søberg, og samtidig med oss kommer Line Kristiansen innom. Line liker det mørke uret best, og vil ha gravert navn i gotisk skrift.

– Forøvrig blir det en del tilbehør til bunader – bunadssølv – på denne tida. Søberg broderer også perlearbeider til ulike hardangerbunader. Noe i kombinasjon med korssting.

– Spesielt to forskjellige typer: frihåndsbroderi og stramei. Det er flere tusen forskjellige, godkjente bunadsmønster, bare av hardangerbunaden, forteller Søberg.

Ellers har hun vært til god hjelp når bunadssølv har fått ukyndig behandling og «puss». Polere bunadssølv, stramme opp nåler...

– Kunder blir svært fornøyde, når jeg med godt resultat har klart å redde smykker som andre har anbefalt kassert. Smykker med affeksjonsverdi, som har gått i arv, forklarer Elisabeth «Perle-Betta» Søberg.

Klengenavnet – firmanavnet – kommer fra perle-hobbyen.

– Jeg har helt dilla på perler, innrømmer hun, og anslår at hun har mellom to og tre tonn perler på lager. Bittesmå perler i ulike farger med hull gjennom. Søberg viser oss hvordan dette foregår, og snapper perle for perle opp med nålspissen, slik at stadig flere perler kommer inn på tråden og festes i et mønster på stoffet.

– Jeg tror jeg er den eneste i Norge som er godkjent husflidshåndverker på dette. Jeg gikk gjennom på første forsøk. Godkjenninga som gullsmed tok hun i siste kull før Reform 94, på bunadssølv – filigransarbeid.

– Egentlig er dette bare en forvokst hobby. Ved å la kroppen bestemme hvor mye jeg jobber, kan det gi overskudd. Men det er sunnere å leke med perler enn å tygge tabletter, sier Elisabeth Søberg.

– Jeg har blant annet et medfødt mangel i nakken, da jeg mangler et bein, forklarer hun.

Selv om hun er uføretrygdet, skaper hun flotte smykker, perlearbeider, og reparerer smykker.

Saken fortsetter under annonsen.

– Om jeg ikke kan arbeide full tid, har jeg kompetanse og nødvendig utstyr, sier Søberg, og viser oss rundt i det rikholdige verkstedet sitt – ikke alt like mye i bruk. Gullsmedverktøy, graveringsutstyr, polér- og pussemaskiner.

Selvkomponert

– Vær forsiktig her. Det er et verksted, så arbeidsbenken bærer preg av det, i tillegg til verktøyet er det syre blant væskene på disse flaskene, forklarer hun i gullsmed-kroken.

I dag er det 17. mai-smykker i produksjon, hals-anheng som er nikkel-frie og med flotte kuler i rødt, kvitt og blått.

– Du ser de svever litt, sier Elisabeth, og det glimter litt i et tilfreds blikk i kunstneren: – De kan danne trekant eller brått henge på rekke...

Dette smykket har hun komponert sjøl, etter at det har modnet litt i hodet siden jul.

– Jeg er ihvertfall ikke bevisst på at jeg har sett noe lignende.

Nikkel, bly og kadmium er de tre metallene som først og fremst er allergiframkallende, forteller Perle–Betta, og viser oss metallsmykker og steinsmykker i stort utvalg.

«Halve året»

– Når starter sesongen for bunads-tilbehør? Rett foran konfirmasjonen?

– Andre mandag i januar skjer det noe, kommer det kontant:

– Da rører folk på seg og skal ha ferdig bunaden til 17. mai. Men noen har helt urealistiske forventninger. Ei dame ville ha brodert et bredbelte i størrelse 1,30 over natta. Det er en 130-timers jobb.

– Hvor mye mannsbunader går det, sett i forhold til kvinnebunader?

– For min del bare kvinnebunader, og det er fra de yngste på fire – helt opp til 70 år, sier Elisabeth Søberg.

Trykk for å se kommentarer